WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Burangården
Burangården, opprinnelig Innherredsveien 59, nå Innherredsveien 55 og 57 og Gamle Kirkevei 18, 20 og 22, ble bygd på plassen hvor gården "Lønseth" eller "Lergaargården" (navnet etter eieren) lå. Gården var første gård i Strinda etter bygrensen øst i 1864. Grensesteinen stod like ved gården. Bak huset rant en bekk som dannet bygrensa. På andre siden av bekken lå "Grønligården", siste gård i byen. Bekken fortsatte over Innherredsveien og bortover Ulstadløkkveien til Biskop Sigurds gate og videre ned Biskop Grimkels gate. Jernbanen var ikke anlagt den gang.
Ole Olsen Lønseth (født ca. 1787, død 1851) fikk i 1821 bygselbrev på en plass under Rønningen i daværende Strinda. Hans enke Anne Asbjørnsdatter (født 1794 i Melhus, død 1883) solgte i 1866 husene til svigersønnen Thomas Pedersen Leergaard for 200 spesidaler. Han hadde tidligere kjøpt tomta, som var skyldsatt under navnet Lønseth, oppkalt etter familien som bodde der.
Av Anne og Ole Lønseths barn var det to som levde opp: Oline Bergitte (født 1820, død 1899, g.m. Fredrik Sommervold) og Marie (født 1825, død 1903, g.m. Thomas P. Leergaard). Thomas Leergaard arbeidet på Fabriken ved Nidelven. Ved folketellinga 1900 oppgis Marie å ha lysestøping som erverv. Deres døtre Anna og Marie var de siste av familien som bodde her.
Virksomheter i Burangården
Gjennom årene har det vært et mangfold av forskjellige virksomheter
|
I 2016 blant annet
|
Beboere i Burangården
- I 1925 bodde det 24 personer i bygningen.[1]
10. oktober 2011 brøt det ut brann i Burangården.