WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Burangården»
(17 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 5: | Linje 5: | ||
[[Fil:17055777370 bece8f0d8d k.jpg|miniatyr|Anmeldelse av Burangården for brudd på blendingsforskriftene (1945)<br /> | [[Fil:17055777370 bece8f0d8d k.jpg|miniatyr|Anmeldelse av Burangården for brudd på blendingsforskriftene (1945)<br /> | ||
Foto:Trondheim byarkiv på Flickr]] | Foto:Trondheim byarkiv på Flickr]] | ||
'''Burangården''', opprinnelig [[Innherredsveien]] 59, nå Innherredsveien 55 og 57 og [[Gamle Kirkevei]] 18, 20 og 22, ble bygd på plassen hvor gården "'''Lønseth'''" eller "'''Lergaargården'''" (navnet etter eieren) lå. Gården var første gård i Strinda etter bygrensen øst i 1864. Grensesteinen stod like ved gården. Bak huset rant en bekk som dannet bygrensa. På andre siden av bekken lå "Grønligården", siste gård i byen. Bekken fortsatte over Innherredsveien og bortover [[Ulstadløkkveien]] til Biskop Sigurds gate og videre ned Biskop Grimkels gate. Jernbanen var ikke anlagt den gang. | '''Burangården''', opprinnelig [[Innherredsveien]] 59, nå Innherredsveien 55 og 57 og [[Gamle Kirkevei]] 18, 20 og 22 (endret i 2001 <ref>Trondheim kommune</ref>), ble bygd på plassen hvor gården "'''Lønseth'''" eller "'''Lergaargården'''" (navnet etter eieren) lå. Gården var første gård i Strinda etter bygrensen øst i 1864. Grensesteinen stod like ved gården. Bak huset rant en bekk som dannet bygrensa. På andre siden av bekken lå "Grønligården", siste gård i byen. Bekken fortsatte over Innherredsveien og bortover [[Ulstadløkkveien]] til Biskop Sigurds gate og videre ned Biskop Grimkels gate. Jernbanen var ikke anlagt den gang. | ||
Ole Olsen Lønseth (født ca. 1787, død 1851) fikk i 1821 bygselbrev på en plass under [[Rønningen]] i daværende Strinda. Hans enke Anne Asbjørnsdatter (født 1794 i Melhus, død 1883) solgte i 1866 husene til svigersønnen Thomas Pedersen Leergaard for 200 spesidaler. Han hadde tidligere kjøpt tomta, som var skyldsatt under navnet Lønseth, oppkalt etter familien som bodde der. | Ole Olsen Lønseth (født ca. 1787, død 1851) fikk i 1821 bygselbrev på en plass under [[Rønningen]] i daværende Strinda. Hans enke Anne Asbjørnsdatter (født 1794 i Melhus, død 1883) solgte i 1866 husene til svigersønnen Thomas Pedersen Leergaard for 200 spesidaler. Han hadde tidligere kjøpt tomta, som var skyldsatt under navnet Lønseth, oppkalt etter familien som bodde der. | ||
Av Anne og Ole Lønseths barn var det to som levde opp: Oline Bergitte (født 1820, død 1899, g.m. Fredrik Sommervold) og Marie (født 1825, død 1903, g.m. Thomas P. Leergaard). Thomas Leergaard arbeidet på Fabriken ved Nidelven. Ved folketellinga 1900 oppgis Marie å ha lysestøping som erverv. Deres døtre Anna og Marie var de siste av familien som bodde her. | Av Anne og Ole Lønseths barn var det to som levde opp: Oline Bergitte (født 1820, død 1899, g.m. Fredrik Sommervold) og Marie (født 1825, død 1903, g.m. Thomas P. Leergaard). Thomas Leergaard arbeidet på Fabriken ved Nidelven. Ved folketellinga 1900 oppgis Marie å ha lysestøping som erverv. Deres døtre Anna og Marie var de siste av familien som bodde her. | ||
Etter en byggeperiode på nøyaktig ett år sto den moderne, fire etasjer høye Burangården ferdig tidlig på høsten i 1932. Gården var tegnet av arkitekt Karl Tellefsen og ble bygd i hesteskoform mot Innherredsveien, Gamle Kirkevei og Tautragata, med syv butikklokaler og 30 leiligheter, som alle hadde moderne standard med bad. Bak prosjektet sto et eget selskap med ingeniør Nils Christensen i spissen, og hans firma, Murmester N. Christensen, reiste bygget sammen med byggmester B. O. Bjerkan. | |||
== Virksomheter i Burangården == | == Virksomheter i Burangården == | ||
Linje 15: | Linje 17: | ||
{{col-begin|width=65%}} | {{col-begin|width=65%}} | ||
{{col-break}} | {{col-break}} | ||
*[[Sæthers Farvehandel]] | |||
*[[Fargehandel Harald Nafstad]] | |||
*[[Erling Solberg - Kolonial]] | |||
*Østbyens Barber & Frisørsalon | |||
*Burangården Café og Spiseforretning | |||
*Burangårdens Café og Restaurant | |||
*[[Buran Frukt]] | |||
*Buran Brød | |||
*Burans Kjøttvareforretning | |||
*Røvdes Glassmagasin | |||
*Buran trafikkskole | |||
*Riff Musikk | |||
*Forretningsbanken | |||
*Trikotage | *Trikotage | ||
*Hattebutikk | *Hattebutikk | ||
{{col-break}} | |||
* | *Tannlæge | ||
* | *Restaurant | ||
*Helsekostbutikk | *Helsekostbutikk | ||
*Sykkelutsalg | *Sykkelutsalg | ||
I 2016 blant annet | I 2016 blant annet | ||
*Lade | *Lade Trafikkskole | ||
*Ila Trafikkskole | |||
*Easy fit | *Easy fit | ||
*Otec Solutions AS | *Otec Solutions AS | ||
Linje 33: | Linje 45: | ||
{{col-end}} | {{col-end}} | ||
25. september 2010 brøt det ut brann i Burangården.<ref>adressa.no 25.9.2010</ref> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
Linje 44: | Linje 52: | ||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*[https://www.flickr.com/photos/29160242@N08/8491004039/ Trondheim byarkiv på Flickr] | *[https://www.flickr.com/photos/29160242@N08/8491004039/ Trondheim byarkiv på Flickr] | ||
*Ukeadressa 9.11.2019 | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
*[http://www. | *[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1533405.ece Brann i Burangården] | ||
Nåværende revisjon fra 10. nov. 2019 kl. 10:05
Burangården, opprinnelig Innherredsveien 59, nå Innherredsveien 55 og 57 og Gamle Kirkevei 18, 20 og 22 (endret i 2001 [1]), ble bygd på plassen hvor gården "Lønseth" eller "Lergaargården" (navnet etter eieren) lå. Gården var første gård i Strinda etter bygrensen øst i 1864. Grensesteinen stod like ved gården. Bak huset rant en bekk som dannet bygrensa. På andre siden av bekken lå "Grønligården", siste gård i byen. Bekken fortsatte over Innherredsveien og bortover Ulstadløkkveien til Biskop Sigurds gate og videre ned Biskop Grimkels gate. Jernbanen var ikke anlagt den gang.
Ole Olsen Lønseth (født ca. 1787, død 1851) fikk i 1821 bygselbrev på en plass under Rønningen i daværende Strinda. Hans enke Anne Asbjørnsdatter (født 1794 i Melhus, død 1883) solgte i 1866 husene til svigersønnen Thomas Pedersen Leergaard for 200 spesidaler. Han hadde tidligere kjøpt tomta, som var skyldsatt under navnet Lønseth, oppkalt etter familien som bodde der.
Av Anne og Ole Lønseths barn var det to som levde opp: Oline Bergitte (født 1820, død 1899, g.m. Fredrik Sommervold) og Marie (født 1825, død 1903, g.m. Thomas P. Leergaard). Thomas Leergaard arbeidet på Fabriken ved Nidelven. Ved folketellinga 1900 oppgis Marie å ha lysestøping som erverv. Deres døtre Anna og Marie var de siste av familien som bodde her.
Etter en byggeperiode på nøyaktig ett år sto den moderne, fire etasjer høye Burangården ferdig tidlig på høsten i 1932. Gården var tegnet av arkitekt Karl Tellefsen og ble bygd i hesteskoform mot Innherredsveien, Gamle Kirkevei og Tautragata, med syv butikklokaler og 30 leiligheter, som alle hadde moderne standard med bad. Bak prosjektet sto et eget selskap med ingeniør Nils Christensen i spissen, og hans firma, Murmester N. Christensen, reiste bygget sammen med byggmester B. O. Bjerkan.
Virksomheter i Burangården
Gjennom årene har det vært et mangfold av forskjellige virksomheter
|
I 2016 blant annet
|
25. september 2010 brøt det ut brann i Burangården.[2]
Referanser
Kilde
- Trondheim byarkiv på Flickr
- Ukeadressa 9.11.2019