WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Blussuvoll skole - de første bygningene

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Blussuvoll skole ca 1960
Foto: UBiT
Blussuvoll skole 1965
Foto: Trondheim kommune
Blussuvoll skole 1965
Foto: Trondheim kommune
Hovedbygget på Blussuvoll skole var fra 1958 et to-etasjers bygg i betong og stein, med leskur i tre. Det var sammenbygd med en gymnastikksal med scene, birom og lærergarderobe. Bebygget areal var 1593 m2. I hovedbyggets ørste etasje var fem klasserom a 56 m2, to skolekjøkken med birom og lærerrom, dessuten vestibyle. I andre etasje var også fem klasserom, samt to handarbeidsrom med materiellrom, videre lærerrom med garderobe og tekjøkken, dessuten materiellrom. I flukt med lærerrommet var kontor for skolestyrer med forkontor og arkivrom.

I sokkelen var tilfluktsrom, garderobeanlegg med dusjrom for gymnastikksalen, to tresløydsaler med maskinrom, malerom og lagerrom, en metallsløydsal med birom og lærerrom.

Videre var det kjølerom og lagerrom for skolekjøkkenene, rom for rengjøringspersonalet, toaletter for elevene og fyrrom. Der ble det installert en automatisert tungoljebrenner og alternativt en 15 kW varmekolbe. Utenfor veggen var en tank på 10.000 liter. Oppvarmingen skjedde ved radiatorer og mekanisk avtrekk.

Innføringen av det frivillige 9. skoleår forte til at høsten 1960 måtte materiellrommet tas i bruk til klasserom. Likevel ble det også ettermiddagsundervisning p.g.a. utleie av klasserom til klasser fra Ringve skole, som var under utbygging. Skolestyret vedtok 11. desember 1959 å ga over til 9-arig enhetsskole så snart som mulig, og kommunestyret godkjente prinsippvedtaket. Høsten 1961 ble det ny plan for 1-2-3-4 klassetrinn etter skolemønsteret 6+3. Siden kom ett årskull opp hvert år.

Blussuvoll skole vokste raskt i disse årene. Skolearet 1961/62 hadde skolen 20 klasser, av disse var sju klasser 9.-klasser med handelslinje og håndverks-og husstellinje. De siste 9.-klassene gikk ut våren 1966 etter denne modellen.

I årene 1963-68 hadde skolen en egen 3-årig realskole. Tallet på framhaldsskoleklasser sank etter hvert. Et nytt skoleslag var på veg inn og skulle avløse såvel framhaldsskole som realskole. Av de klassene som begynte her høsten 1961, var seks klasser ungdomsskoleklasser som var 2-arige og leste etter en spesiell plan i en overgangsperiode. I årene før kommunesammenslaingen 1. januar 1964 hadde elever som gikk ut 7. klasse i barneskolen seks linjer å velge mellom. Det var en broget og mangslungen skole.

Trondheim og Strinda hadde et nært samarbeid i utbygging og utvikling av en enhetlig skole. Den 1. januar 1964 gikk storkommunen over til 9-årig grunnskole , etter "Læreplan for forsøk i 9-arig skole", og med et frivillig 10. skoleår. Dette året var i tillegg til å være et kompetansegivende repetisjonsår spesielt lagt opp for fordypningsfagene drama, musikk og forming.

Skolen fikk dette året 1964 for forste gang 7.-klasser.

"Den nye Mønsterplanen" i 1971, revidert i 1974, med sammenholdte klasser og omorganiseringer etter kommunale vedtak, medforte store forandringer med stadig bedre utbygd hjelpeapparat, undervisningsmodeller og hjelpemidler, dessuten et romsligere rammetimetall inntil en på slutten av 80-årene opplevde nedgangstid med darlig økonomi og innsparinger.

Navnet Strinda framhaldsskole ble snart misvisende, og lærerradet mente at skolen burde få et mer dekkende navn, og anbefalte Tyholt ungdomsskole. Pensjonert statsarkivar syntes at Strinda-navnet burde tas vare på. Dato for innlemmelse i Trondheim var bestemt. Han foreslo Utstrinda eller Midtstrinda, eller ogsa Kristianstein skole (som en pendant til Sverresborg skole). Disse navnene ble vraket av skolestyret til fordel for Blussuvoll, som ble anbefalt av tilsynsnemnda for skolen, og vedtatt av kommunestyret med 32 mot 16 stemmer 4. oktober 1962.

For å rette på plassmangelen måtte nybygg til. Romprogrammet ble ferdig i februar 1962. Arkitekt Roar Tønseth laget tegningene også for byggetrinn 2. Tomta var for lita for utbygging. Det ble ny ekspropriasjonssak som saksøkte anket til Lagmannsretten. En finansieringsplan pa 4,4 mill. ble vedtatt 20. mai 1963. Regnskapet viser 4.360.089,69 kr. Det nye tilbygget er delt i to fløyer kalt Vestfløya og Østfløya, og er bygd sammen med den eldste delen. Hovedbygget fikk en gymnastikksal.

Bebyget areal ble 1822 m2. I Vestfløya var i første etasje to musikkrom, tannlegekontorer og ny gymnstikksal. Scenen i den gamle er blitt en del av den nye salen. I andre etasje var administrasjonsrom, rom for rådgiver og vaktmester, mindre rom for støtteundervisning og legekontor. I sokkelen var et garderobeanlegg for gymnastikksalen, en festsal med scene, garderobe og kjøkken og tilfluktsrom under gymnastikksalen.

I Østfløya var i første etasje spesialrom, et for biologi og to laboratorier for henholdsvis kjemi og fysikk med auditorium og forberedelsesrom, fire klasserom (a 60 m2) og tre grupperom. I andre etasje var også tre klasserom og to grupperom, samt fire formingsrom og lagerrom. I sokkelen var en toalettavdeling, bibliotek med lesesal, AV-rom og tre rom tiltenkt speidere og annen aktivitet-i nærmiljøet, rom for rengjøringspersonalet og et fyrrom kombinert med verksted for vaktmesteren. Biblioteket ble nå plassert i Hovedbyggets 2. etasje. I samband med utbyggingen ble fyringsanlegget forsterket med en ekstra kjele.

Nyfløyene ble ferdig i 1965. Flytting av administrasjonen i 1965 ga utvidelse av lærerrommet, og flytting av tekstilforming i 1985 ga arbeidsrom for lærere, maskinrom og mediatek, -dessuten konferanserom og ny læerergarderobe. I 1965 ble også en vaktmesterbolig ferdig. Den kostet 207.564 kroner. Det er en vertikalt delt 2-mannsbolig på i alt 180 m2 leieareal. Den ble solgt (november 1991) og hadde adresse Øvre Bergsvingen 12A og 12B.

Tilfluktsrommet i Hovedbygningen ble i 1986 delt opp i et større og to mindre rom, et materiellrom og tekjøkken. I 1987 fikk lærerrommet en skikkelig oppussing pa dugnad av læerere. Et par undervisningsrom fikk teppegulv. Ellers var golvbelegget på skolen linoleum, nesten overalt. Naturfagseksjonen ble omstrukturert hva utstyr angikk, og det ble installert tre nøddusjer og to avtrekk. For utbedring av tilfluktsrom til aktiviteslokaler ble bevilget 30.000 kroner.

Nesten 50 år etter oppstarten ble det vedtatt å rive Blussuvoll skole. Arbeidet startet i januar 2006. Ved skolestart i 2007 stod det nye skolebygget ferdig.

Se også