WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Adresseavisen

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Adresseavisens logo
Adresseavisens trykkeri 1767-1813
Adresseavisen, ofte bare kalt Adressa, er Norges eldste dagsavis som fremdeles utkommer. Avisen utgis i Trondheim og ble utgitt første gang 3. juli 1767 under navnet Trondhiems Adresse-Contoirs Efterretninger, basert på et kongelig privilegie og enerett som gjaldt for Trøndelag og Nord-Norge.

Avisen har hatt sitt nåværende navn siden 1927.

Adresseavisen holder til på Heimdal. Avishuset huser også et trykkeri, en radiokanal, Radio-Adressa og en tv-kanal, TV-adressa (byttet navn fra TVTrøndelag 30. januar 2006). Dessuten publiserer avisen nyheter på adressa.no.

Tidligere ble avisen trykket i fullformat, men gikk fra lørdag 16. september 2006, sammen med Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende, over til tabloidformat.

Historie

Første nummer av "Kongelig alleene priviligerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger"
Adresseavisen 3. juli 2017.
250 år. Forsiden er tegnet av Sverre Koren Bjertnæs. [1]

I 1767 fikk den 23-årige juristen Martinus Lund Nissen kongelig privilegium (bevilling) til å opprette et adressekontor med tilhørende publikasjon i Trondheim. Den 3. juli samme år kom det første nummer av "Kongelig alleene priviligerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger". Priviliegiet innebar at Nissens avis hadde utgivermonopol i hele det nordenfjeldske Norge. (Martinus L. Nissen var utdannet i København, og der utga det stedlige adressekontor - som formidlet betalte annonser og meddelelser via protokoll - sine trykte "efterretninger". Nissen mente dette også passet godt for det adressekontoret han skulle bestyre i Trondheim, og søkte kongen allerede sommeren 1766. Men kommunikasjonene var sene, og skriftlige uttalelser i saksgangen gikk noen runder mellom den nordenfjelske byen og hovedstaden i Danmark før privilegiet ble gitt året etter.)


Matthias Conrad Peterson
Etter at Martinus Nissen døde i 1795, overtok Matthias Conrad Peterson stillingen som redaktør. Han var full av begeistring for den franske revolusjon og dens resultater. Han foreslo følgende gravskrift over seg selv: "Han var en Kiætter, en Fritænker, en Franskmand".

Det er ikke usannsynlig at Petersons begeistring for de franske revolusjonæres syn på kongelige og adelige var en medvirkende årsak til at den dansknorske konge i 1799 innskrenket trykkefrihet i kongeriket. Året etter sluttet Mathias Conrad Peterson som redaktør i Adresseavisen.

Da Norge ble frigjort fra Danmark i 1814, dukket han på nytt opp i avisens spalter med en hyllest til tale- og trykkefriheten. Han initierte feiringen av 17. mai, da Grunnloven var 10 år i 1824. Den første grunnlovsfeiring i Norge fant sted fra Ilaparken dette året, og det er reist et minnesmerke over Peterson der. "Revolusjonssoldaten" Peterson ble etter hvert direktør i Norges Bank. De redaktører som etterfulgte Peterson var på langt nær så farverike.


I 1890 skiftet ble det daværende navnet "Throndhjems borgerlige Realskoles Adressecontors Efterretninger" skiftet til det mye kortere Trondhjems Adresseavis. (Navnet var blitt justert flere ganger siden 1767.)


I 1920-årene gikk det dårlig med Adresseavisen. Opplaget gikk ned, og økonomien var elendig. I 1927 overtok Harald Torp som sjefredaktør. Han greide å snu strømmen og redde avisen fra å gå inn. Navnet ble forkortet til Adresseavisen, og siden 1927 har avisen vært i stadig framgang; spesielt etter 2. verdenskrig. Torp regnes derfor som avisens annen grunnlegger, og han var avisens sjef til i 1969. Trykkerivirksomheten har en ubrutt linje helt tilbake til 1739. Da fikk den københavnske boktrykker Jens Christensen Winding kongelig privilegium til å være den første og eneste boktrykker i Trondheim. Trykkingen ble utført i en trepresse med en kapasitet på fire små sider i et antall av 200 eksemplarer på to timer. En modell i trekvart størrelse av denne trepressen finnes i Adresseavisens lokaler på Heimdal.

Oversikt over Adresseavisens skiftende navn[2]

Kilde: Det sto i Adressa
  • 1767-70: Kongelig allene privilegerede Trondhiem Adresse-Contoirs Efterretninger
  • 1770-95: Trondhiems allene kongelige privilegerede Addresse-Contoirs Efterretninger
  • 1795-1802: Trondhjemske Tidender
  • 1802-18: Trondhjems borgerlige Skoles allene privilegerede Adressecontoirs- Efterrretninger
  • 1819-77: Trondhjems borgerlige Realskoles allene privilegerede Adressecontoirs- Effterretninger (i 1824 ble allene endret til alene og fra 1852 ble Trondhjems endret til Throndhjems, mens Adressecontoir ble forenklet til Adressecontor)
  • 1877-90: Throndhjems borgerlige Realskoles Adressecontors-Efterretninger
  • 1890-1927: Trondhjems Adresseavis
  • 1927-: Adresseavisen

Adressa.jpg


17. september 1927 kom avisen ut med sitt nye, forenklede navn; Adresseavisen i stedet for Trondhjems Adresseavis. Skriften var en eiendommelig blanding av latinske og gotiske bokstaver, og den ble byttet ut med tradisjonell gotisk skrift etter bare én uke, fra 24. september.


Konsern

Adresseavisen eies av Polaris Media ASA som er et uavhengig mediekonsern som ble etablert gjennom sammenslåingen av Adresseavisen ASA og Harstad Tidende Gruppen AS. Polaris Media ASA ble børsnotert 20. oktober 2008, og viderefører børsnoteringen til tidligere Adresseavisen ASA som ble tatt av børs samme dag. [3]

Opplag

  • 1998: 88 802
  • 1999: 89 909
  • 2000: 88 885
  • 2001: 86 389
  • 2002: 86 511
  • 2003: 86 570
  • 2004: 84 922
  • 2005: 79 070
  • 2006: 79 130
  • 2007: 79 789

Redaktører

Utgaver, sidetall og format[4]

Adresseavisen kom med én ukentlig utgave (fredag) fra starten i 1767 og frem til 1800, deretter to ganger i uken (tirsdag og fredag) frem til 1839, da avisen kom ut med tre ukentlige nummer (tirsdag, torsdag og lørdag), inntil dagsavisen endelig ble etablert med seks utgaver per uke i 1862.

Avisen kom opprinnelig som en firesiders utgave. Dette ble økt til opp mot åtte-ti sider i den offensive perioden på slutten av 1700-tallet. I første halvdel av 1800-tallet var seks-åtte sider det vanligste, men sidetallet sank til fire igjen under formatøkningen på 1870- og 80-tallet.

Avisens format har variert

  • 1767-1841... 15,5 x 19,5 cm
  • 1841-74... 22 cm x 30 cm
  • 1874-79... 33,5 cm x 50 cm
  • 1879-90... 41 cm x 58 cm
  • 1890-1912... 45 cm x 63 cm
  • 1912-27... 38 cm x 55,5 cm
  • 1927-2006... 40 cm x 56 cm (broadsheet)
  • 2006-... 28 cm x 40 cm (tabloid)

Inndeling

Da Adresseavisen kom i tabloidformat i 2006 ble avisa inndelt i tre deler/seksjoner. De tre delene var:

  • Del 1: Nyheter: Nyheter, Trondheim, Utland, Økonomi, Debatt, Folk og Vær
  • Del 2: Sport: Sport, Sainntja!? (barnesider) og Spør adressa. I tillegg er det temasider hver uke på midtsidene, Bolig, Reise, Fritid, Bil, og Livsstil
  • Del 3: Kultur (tidligere kulturadressa): Kultur og TV-guide, Utguiden hver fredag.
  • Bilag: I tillegg kommer Hjem hver fredag og UkeAdressa hver lørdag.

Fra november 2017 kommer avisa ut i en del.

Magasiner

Adresseavisen utgir boligmagasinet Hjem hver fredag og UkeAdressa hver lørdag. Hjem ble utgitt for første gang i september 2007.

Annet

Avisen har siden 2002 delt ut prisen Årets trønder.

Avisen delte i flere år ut Hedersrosen hver uke.

Statistikk for 2009 [5]

  • Opplag:75 835
  • Lesere: 222 000
  • Ukentlige brukere på nett: 328 076 snitt for året
  • Nettmøter: 39
  • Utgiversted:Trondheim
  • Dekningsområde: Trøndelagsfylkene pluss Nordmøre og Nord-Østerdal
  • Redaksjonelle årsverk: 177
  • Kommer ut: Alle dager unntatt søndag
  • Antall sider produsert: 24 180 (eks. Ukeadressa, Hjem og bilag)
  • Fordeling stoff/annonser: 70 prosent redaksjonelt stoff
  • Lederartikler: 304 x 2 (hovedleder/annenleder)
  • Egne kommentarer: 415
  • Gjestekommentarer: 317
  • Kronikker: 299
  • Leserinnlegg: ca. 3600
  • Innlegg på adressa.no: 101080
  • Refuserte innlegg nett: 22937

Litteratur

  • Per Christiansen: Det stod i Adressa. 2016

Se også

Referanse

  1. Adresseavisen 4.7. 2017
  2. Artikkel i Adresseavisen 17.10.2009
  3. Polaris Media
  4. Per Christiansen: Det stod i Adressa. 2016
  5. Adresseavisen 14.4.2010

Eksterne lenker

Kilde