WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Aanund Bjørnsson Berdal

Fra WikiStrinda
(Omdirigert fra Aanund Bjørnson Berdal)
Hopp til: Navigasjon, søk
Aanund Bjørnsson Berdal
Sivilingeniør Aanund Bjørnsson Berdal (4.4.1888 i Vinje, Telemark- 4.4.1981 i Bærum).

Foreldre: Gårdbruker Bjørn Aslaksson Berdal (1845–1915) og Margit Aanundsdatter Jore (1859–1938). Gift 12.9.1918 med Kristine (Motta) Moxness (23.7.1898 på Bromstad i Strinda –1985), datter av gårdbruker og banksjef Peter Moxness (1843–1904) og Johanne Christine Elisabeth Mortensen (1854–1928).

Aanund Berdal var en av de betydeligste ingeniører i Norge og en ener innenfor norsk og også utenlandsk kraftverkutbygging.

Han begynte ved NTH - Norges Tekniske Høgskole i 1910, hvor han tilhørte det første kull av bygningsingeniører og opplevde at en orrhøne en dag fløy inn gjennom vinduet på tegnesalen, dermed fikk bygningsingeniørenes nystartede forening navnet "Aarhønen". Sammen med fire studiekamerater – Fredrik Vogt, Sverre S Klingenberg og Halvor Eika – startet han “Millionærklubben”, som hadde årlig sammenkomst i mange år. Aanund Berdal avla eksamen med innstilling til Kongen i 1914. Hans studiekamerater gav ham tilnavnet “Ånden fra Telemark”.

Umiddelbart etter eksamen begynte han som assistentingeniør ved utbyggingen av Vamma Fossekompani i Glomma, en elv som skulle gi ham store oppgaver i hele hans karriere. Han var assistent for professor Olav Heggstad ved NTH 1915–16, og byggeleder ved Harstad kommunale Elektrisitetsverks utbygging av Niingen-vassdraget i Evenes. Etter fortsatt praksis hos professor Heggstad, var han 1919–28 byggeleder ved Mørkfoss–Solbergfoss-anlegget, fra 1924 var han også driftsleder.

Han startet egen konsulentpraksis i Oslo 1929, og fikk i tiden fremover mange store oppgaver som rådgivende ingeniør og planlegger av en rekke store kraftanlegg. Navn som Evenstad ved Arendal, Hafslund–Borregaard, Fiskumfoss i Namsen, Hensfoss i Ådalselven, Hardeland i Etne, Åbjøra i Valdres, Kykkelsrud, Hjartdøla og Sundsbarm i Telemark, Fortun i Sogn, Hunderfossen, samt Skogfoss og Hestefoss i Pasvik er milepæler i norsk kraftverkutbygging. Arbeidet for Sogsvirkjunin på Island omfatter flere store kraftverk. Det ble avbrutt av den annen verdenskrig, men fortsatte så snart krigen var over. I begynnelsen av 1950-årene ble Berdal engasjert av ingeniør F. Selmer for å bistå med utbyggingen av Guthega kraftverk i Snowy Mountains i Australia. Og senere kom også Koka-anlegget i Etiopia.

Etter hvert ble oppgavene flere og flere, og firmaet vokste. Sønnen Bjørn begynte hos sin far 1948, og 1959 kom sønnen Knut inn i firmaet. Berdal dannet da sammen med sønnene og sivilingeniør Lauritz G. Kihl (ansatt hos Berdal siden 1950) et kompaniskap. Dette ble 1976 omdannet til et aksjeselskap hvor ansatte kunne bli aksjeeiere, men de måtte selge sine aksjer dersom de sluttet i selskapet. I 1987 fusjonerte Ingeniør A. B. Berdal A/S med firmaet Sivilingeniør Elliot Strømme til Berdal/Strømme AS.

Fra en spe begynnelse 1929 har Berdals kontor utviklet seg til landets største selskap for rådgivende tjenester med over 600 ansatte. 1998 kjøpte Berdal/Strømme AS Norconsult AS, og endret navn til Norconsult AS. Aanund Berdal trakk seg ut av ledelsen 1971 og som eier 1975.

For sitt virke på Island ble han utnevnt til storridder av den islandske Falkordenen. 1953 fikk han Sam Eydes ærespris for fremragende ingeniørarbeider og 1961 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Berdal deltok aktivt i sitt firma til langt over de 80, de siste årene som en skattet rådgiver for unge ingeniører. Han døde på sin 93 års fødselsdag 4. april 1981.

Kilde

  • 1. Georg Brochmann.Vi fra NTH- De første 10 kull 1910-1919
  • 2. Ingeniørmatrikkelen
  • 3. Gravminner i Norge
  • 4. Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker