WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Aage Willand Owe

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Aage Willand Owe. Fotograf Schrøder
Aage Willand Owe (9.10.1894 i Horten- 10.1.1978 i Oslo) var sønn av kontorfullmektig Christofer Owe og Inga Jacobsen. Gift 3.juni 1922 med Marie Mathisen (15.7.1899-28.3.1991), datter av kanoner Otto Mathisen og hustru Anna.

Eksamen artium ved Frogner skole 1913. Studerte realfag ved Universitetet i Oslo 1913-14 og 1915-18, immatrikulert ved NTH 1918.Owe tok eksamen som kjemiingeniør ved Norges Tekniske Høgskole i 1920, med innstilling til Kongen. Assistent i teknisk organisk kjemi ved NTH 1920-23, lærer i kjemi fysikk og varekunnskap ved Trondhjems Handelsgymnasium 1922-23.

Owe har blitt omtalt som den moderne margarinens far. Han er mest kjent som pådriver for opprettelsen av Årdal og Sunndal Verk, hvor han også var generaldirektør fra 1947-1964.

32 år gammel fikk Owe Kongens fortjenstmedalje i gull for sin forskning på hermetikkemballasje. Fra 1923-1935 jobbet han ved O. Mustad margarinfabrikk. Fra 1935-1945 var han sjefskjemiker ved AS Margarincentralen. 1945-1946 var han teknisk direktør samme sted. Under og etter krigen arbeidet han også ved Statens Brenselsnevnd og Norsk Brenselimport.

Owe var administrerande direktør og nestleder i styret for A/S Årdal Verk fra starten i 1947 til 1952, da han ble generaldirektør i det utvidede selskapet Årdal og Sunndal Verk (ÅSV). Owe var generaldirektør i ÅSV til 1964/1965.

Alt som student hadde Owe sentrale lederverv i studentorganisasjonar. Owe var formann i Osloavdelingen til Den Norske Ingeniørforening (NIF) fra 1933-1935, og president i NIF i periodene 1937-1941 og 1945-1946. I 1941 ble NIF satt under komissarisk styre, og Owe avsatt som president. Etter det var Owe sentral i å bygge opp en illegal ingeniørorganisasjon, som samarbeidet med motstandsmiljøene i Norge.

Owe var kjent for en «sentralistisk» leiarstil med stor sans for detaljstyring. Owe satt fra 1935 i en rekke offentlege utvalg. Innen næringsliv og utdanning hadde han mange tillitsverv. Owe tilhørte et miljø av industriledere, som inkluderte Jens Bache-Wiig, Alf Ihlen og Rolv Østbye. Dette miljøet var sentrale aktører i utviklingen av norsk industri etter krigen. Blant annet var de sentrale aktører bak satsningen på teknisk-naturvitenskapelig forskning i Norge, gjennom opprettelsen av Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, Sentralinstitutt for industriell forskning (SI), og NTHs samarbeidskomité. I tiden 1949-1952 var Owe dessuten leder for Studiplankomiteen for NTH.

Owe var i en periode president i Norsk Kjemisk Selskap, formann i Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Forskningsråd, og medlem av Statens Energiråd. I 1958 fikk Owe Norsk Hydros pris for fremragende arbeid for industrien. Han var kommandør av St. Olav Orden. Owe har dessuten mottatt den svenske Nordstjerneordenen, Finlands Hvita Ros-orden, æresmedlemskap i NIF.

Aage Willand Owe var formann i styret for Studentersamfundet i Trondhjem våren 1922.

Se også


Kilde

  • 1. Bjørn Bassøe. Ingeniørmatrikkelen 1955.
  • 2. Harald Ramm Rønneberg. Studenter i Den Gamle Stad. Teknisk Ukeblads forlag 1960
  • 3. Georg Brochmann. Vi fra NTH. De første 10 kull 1910-1919
  • 4. Digitalt Museum

Eksterne lenker