WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Jens Kielland

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Jens Kielland

Jens Kielland, Jens Zetlitz Monrad Kielland, født 29. juli 1866, fødested Stavanger, Rogaland, død 8. august 1926, dødssted Oslo. Arkitekt. Foreldre: Prost og sogneprest Jacob Kielland (1841–1915) og Diderikke (“Dikka”) Jørgine Monrad (1842–1918). Gift 21.4.1896 med Anna Magdalene Cathrine Christie (17.12.1869–1948), datter av assessor Hans Langsted Christie (1826–1907) og Louise Jochumine Nathalia Lous (1832–1912). Far til Jacob Christie Kielland (1897–1972) og Else Christie Kielland (1903–93); brorsønn av Kitty Kielland (1843–1914) og Alexander Lange Kielland (1849–1906); fetter av Jens Zetlitz Kielland (1873–1926; se NBL1,bd. 7) og Thor Bendz Kielland (1894–1963). Far til arkitekt Jacob Christie Kielland.

Jens Zetlitz Monrad Kielland var den første professor i bygningskunst ved Norges tekniske høgskole (NTH). Han var blant de første arkitektene som skapte sin arkitektur, samt inventar, møbler og interiører, på grunnlag av omfattende kunnskap om eldre norsk byggekunst og kunsthåndverk. Han hadde en stor og variert produksjon som arkitekt, særlig i Bergen og Ålesund.

Kielland kom fra en av Stavangers eldste handelsslekter og en av landets mest kjente kunstnerfamilier. Etter examen artium i Bergen 1884 gikk han to år i murerlære og var assistent på arkitektkontor samtidig som han fulgte undervisningen på Den kgl. Tegneskole i Kristiania. Deretter studerte han 1887–90 ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin og var i fire år ved forskjellige arkitektkontorer i Bayern og ved Hans Griesebachs arkitektkontor i Berlin.

Fra 1895 hadde Kielland eget arkitektkontor i Bergen, og etter bybrannen i Ålesund 1904 åpnet han filialkontor der. 1912 ble han utnevnt til professor ved NTH, men allerede etter seks år tok han avskjed fra stillingen og flyttet til Kristiania, der han igjen åpnet privatpraksis. Kiellands innsats som både skapende arkitekt og formidler av kunnskap om norsk byggeskikk og kunsthåndverk ble av stor betydning. I Bergen la han grunnlaget for den stedstilpassede villaarkitekturen som – uten å kopiere – viderefører lokale byggetradisjoner. En rekke av hans monumentalbygg setter fortsatt sitt preg på Bergen, f.eks. Jernbanestasjonen og den søndre del av Bryggen, der han søkte å gjenskape noe av hansatidens middelalderkarakter i de moderne forretningsgårdene som skulle erstatte den gamle trebebyggelsen. Videre kan nevnes statsminister Chr. Michelsens villa Gamlehaugen på Fjøsanger, i dag nasjonaleiendom og kongebolig, og hovedbygningen på Frønningen i Sogn for godseier Rumohr. Hans interesse for historie førte til bygningshistoriske undersøkelser og restaureringer av flere middelalderbygninger, bl.a. Urnes stavkirke i sogn. I Bergen tok han initiativ til fotografering og oppmåling av eldre bergensarkitektur.

Kiellands frodige fantasi fikk fritt spillerom gjennom utstillinger han planla og var utførende arkitekt for, f.eks. Landsutstillingen i Bergen 1898 og den norske fiskeriavdelingen på verdensutstillingen i Paris 1900, som ble belønnet med gullmedalje og ordenen Le Mérite agricole.

Kielland arbeidet utrettelig. Han var medstifter av Bergens Arkitektforening 1908, var dens første formann og en av initiativtakerne for å opprette et landsforbund for arkitekter. Han var medlem av styrer og råd vedrørende husflid og kunstindustri, og satt i styret for Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring. Han holdt foredrag og skrev artikler og bøker om norsk byggeskikk og kunsthåndverk, og han arbeidet for å skaffe bedre arbeiderboliger.

Så vel forretningsgårdene på Bryggen som den nye villastilen fikk avgjørende betydning for utviklingen av norsk arkitektur. Kielland nøt også stor anerkjennelse som møbelarkitekt og hadde som interiørarkitekt et særlig talent for å skape varierte og trivelige rom med ukonvensjonell møblering.

Kilde

  • Åse Moe Torvanger, Norsk Biografisk leksikon

Eksterne lenker