WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Lars Onsager

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Lars Onsager. Minneplate ved Realfagsbygningen NTNU

Lars Onsager (født 27. november 1903 i Kristiania, død 5. oktober 1976 i Coral Gables i Florida) var en norsk-amerikansk vitenskapsmann i fysikalsk kjemi. Han mottok Nobelprisen i kjemi i 1968.

Foreldre: Høyesterettsadvokat Erling Onsager (1876–1953) og Ingrid Kirkeby (1880–1961). Gift 1933 med Margarethe Arledter (10.10.1912–12.6.1991), datter av ingeniør Friedrich Arledter og Anna Louise Brotbeck. Brorsønn av Nils Onsager (1874–1953).

Lars Onsager er kjent som en av 1900-tallets største vitenskapsmenn. Da han fikk Nobelprisen 1968, spurte man bare: “I hva?” Han var aktuell kandidat i både fysikk og kjemi for sine banebrytende arbeider. Hans innflytelse på forskningen er fremdeles enestående stor, og hans arbeider blir stadig sitert i forskningslitteraturen.

Onsager tok examen artium på Frogner skole i Kristiania 1920. Han ble opptatt ved kjemilinjen på Norges tekniske høgskole (NTH) samme år og ble sivilingeniør 1925. 1926–28 var han knyttet til Eidgenössische Technische Hochschule i Zürich. 1928 flyttet han til USA, der han først var ansatt ved Johns Hopkins University i Maryland et års tid, deretter ved Brown University i Rhode Island 1928–33, Yale University i Connecticut 1933–68 og til slutt ved University of Miami fra 1968 til sin død 1976. Han tok Ph.D.-graden på Mathieu-funksjoner (anvendt matematikk) ved Yale University 1935, og han ble amerikansk statsborger 1945.

Onsager fikk Nobelprisen i kjemi for å ha utledet de såkalte resiprositetsrelasjonene (gjensidighetsrelasjonene) som nå bærer hans navn. Dette la grunnlaget for fagfeltet irreversibel termodynamikk, et fagfelt som gir lovene for energiomvandling og transport i systemer som ikke er i likevekt. Lovene er sentrale redskaper til å beskrive forandringer som skjer i biologiske så vel som industrielle systemer. Resiprositetsrelasjonene gir lovene en indre symmetri. Utledningen bygde på antakelsen om mikroskopisk reversibilitet, som betyr at bevegelser på molekylnivå ikke forandrer karakter, selv om vi forandrer retning på tiden.

Lars Onsager var æresdoktor ved en lang rekke universiteter og høyskoler, bl.a. Harvard University (1954), Norges tekniske høgskole (1960) og universitetene i Cambridge (1970) og Oxford (1971). Av hans tallrike medaljer kan nevnes Rumford Gold Medal fra American Academy of Arts and Sciences (1953), det nederlandske vitenskapsakademis Lorentz-medalje (1958) og J. W. Gibbs Medal fra The American Chemical Society (1962). Onsager var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1938, æresmedlem i Norsk Kjemisk Selskap fra 1947 og medlem eller æresmedlem i en rekke utenlandske lærde selskaper og akademier. Norsk Hydro opprettet 1992 et gjesteprofessorat i Onsagers navn ved NTNU, hvert år holdes det en Lars Onsager-forelesning der, og gjesteprofessorer og -forelesere mottar Onsager-medaljen. NTNU markerte 100-årsdagen for hans fødsel 2003 med en internasjonal konferanse med tittelen “Transport, dissipation, and vortices”.

Kilde

  • 1. Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker