WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Ludvig Mathias Lindeman

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Ludvig Lindeman

Ludvig Mathias Lindeman (28.11.1812 i Trondhjem - 23.5.1887 i Kristiania). Organist, komponist og folketonesamler. Foreldre: Organist Ole Andreas Lindeman (1769–1857) og Anna Severine Hickmann (1782–1844). Gift 27.9.1848 med Aminda Magnhilde Brynie (9.4.1828–21.7.1904), datter av byråsjef Ole Andreas Brynie (f. 1804) og Karen Lovise Stolt (død før 1865). Bror av Fredrik Christian Lindeman (1803–68; se NBL1, bd. 8), far til Peter Brynie Lindeman (1858–1930); farbror til Hans Thorvald Lindeman (1867–1934; se NBL1, bd. 8); svigerfar (og farbror) til Anna Severine Lindeman (1859–1938).

Ludvig Mathias Lindeman var den betydeligste representant for en musikerslekt som satte spor i norsk musikkliv i vel 200 år. Han var en fremragende orgelspiller og improvisator, han skrev melodier og større kirkemusikalske verker, han utgav koralbok, han samlet folkemelodier og tekster, og 1883 opprettet han og sønnen Organistskolen i Christiania.

Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer 7 av en søskenflokk på 10. Sin musikalske skolering fikk han innenfor familien. Han ble tidlig betraktet som en spesiell begavelse, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres. Men han skulle også ha en akademisk utdannelse, og 1833 ble han sendt til Christiania for å ta examen artium og deretter studere teologi ved universitetet. Den nest eldste broren, Jacob Andreas Lindeman (1805–46), som også var teolog, var ansatt som organist i Vår Frelsers kirke, og Ludvig vikarierte i stillingen i perioder. Ved siden av organistarbeidet spilte han cello i Christiania Theaters orkester. 1839 fikk Jacob Lindeman prestekall, og Ludvig etterfulgte ham som organist og kantor i Vår Frelsers kirke. Han ble i stillingen til sin død 1887.

Lindeman begynte tidlig å komponere. 1836 frembød han for salg et variasjonsverk for orgel, Hvo veed, hvor nær mig er min Ende. Det påkalte ingen interesse den gang, men ble senere funnet i manuskript i hans etterlatte papirer og viser en musiker i besittelse av et betydelig kompositorisk talent; påvirkningen fra J. S. Bachs og hans elevers tradisjon er åpenbar. Allerede 1841 utgav Lindeman et klaverarrangement, Norske Fjeld-Melodier. Året før hadde han på anmodning av Jørgen Moe ordnet melodibilaget til Samling af Sange, Folkeviser og Stev. Det er den første dokumenterte interessen for folkemusikk hos Lindeman.

I 1840-årene var Lindeman aktiv innenfor Studentersamfundets musikalske virksomhet. Han støttet også opprettelsen av Det philharmoniske Selskab (1846) og var selskapets korleder og visedirigent frem til dets oppløsning 1865.

I siste halvdel av 1840-årene var det stigende interesse for folkemusikk. Lindeman hadde 1843 vært involvert i prestedatteren Olea Crøgers planlagte utgivelse av norske folkeviser. 1848 søkte han universitetet om støtte til en reise i fjellbygdene for å opptegne folkemelodier. Svaret var positivt, og samme år gjennomførte han den første turen. Den gikk til Valdres og resulterte i opptegnelser av 86 gamle salmemelodier og 83 verdslige melodier. Senere gjorde han ytterligere to innsamlingsreiser, henholdsvis 1851 og 1864; den første gikk til Telemark, Hardanger, Bergen og Hallingdal og den siste til Gudbrandsdalen. På kortere reiser i Trøndelag 1871 samlet han også stoff. I alt samlet han omkring 3000 melodier og tekster, og dette er betydelig, også i europeisk sammenheng.

Noen melodier ble utgitt i hefter, Ældre og nyere Fjeldmelodier; det første kom 1853, og det siste, som sønnen Peter Brynie Lindeman stod for, 1907. Melodiene er arrangert i enkle klaversatser. Noen finnes også i korsatser, og noen ble benyttet av andre komponister, som Edvard Grieg og Johan Svendsen.

Lindeman var også en betydelig organist. Da det nye, store orgelet i Royal Albert Hall i London skulle innvies 1871, var Lindeman, sammen med andre kjente europiske organister som Anton Bruckner og Camille Saint-Saëns, innbudt til å spille. Lindeman tilbrakte en uke i London og fremførte daglig en times improvisasjonskonsert. Tilstrømningen var så stor at han måtte holde to ekstrakonserter før han returnerte til Norge.

Lindeman skrev flere leilighetsstykker for klaver og større kirkemusikalske verker. Blant dem er kantater til universitetets minnefest for Karl 15 (1872) og sørgehøytideligheten ved Grundtvigs død samme år. Han skrev også musikken til kong Oscar 2s og dronning Sofies kroning i Trondheim 1873 og en kantate til innvielsen av Bygdøy kapell 1876.

Ludvig Mathias Lindeman ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1870. Sammen med sønnen Peter opprettet han 1883 Organistskolen i Christiania; 1894 ble navnet forandret til Musikkonservatoriet. Dette var en gammel tanke i familien Lindeman. Gjennom denne skolen kunne de videreføre de pedagogiske ideene som allerede ble forfektet av faren, Ole Andreas. Musikkonservatoriet ble nedlagt da Staten 1973 overtok ansvaret for høyere musikkutdannelse, gjennom opprettelsen av Norges musikkhøgskole.


Kilde

  • 1. Norsk biografisk leksikon bind side
  • 2. Wikipedia
  • 3. Store norske leksikon

Eksterne lenker