WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Veisletten
Veisletten er området ved elvebredden (Nidelva) som strekker seg fra Stavnebrua og bort mot Teknostallen (Trikkestallen). Dette området var gjennom lange tider en del av eiendommen til Elgeseter (Elsæther) gård. Elgeseter gård tilhørte i sin tid Helgeseter kloster, som ble bygget på gårdens grunn i første halvdel av 1100-tallet.
Etter at reformasjonen ble innført i 1537, ble gården inndratt under kronen, og den var krongods inntil 1669, da den ble solgt til oberstløytnant Wellichen i København.
Til gården hørte store områder - foruten Veisletten også nåværende Nidarø, Singsaker, Gløshaugen, Tilfredshet, Tempe, Sorgenfri og Valøen. Gårdens bumark var så stor i utstrekning at atskillige av byens bufe gikk på beite der om sommeren mot betaling.
Fra 1796 begynte en rekke større og mindre parseller å bli utskilt og solgt fra Elgeseter. Slik bygslet kjøpmann Hans Wulff et jordstykke av Elgeseter gård nord for Valøen (Veisletten) og bygde der et landsted. Han var en rik og vel ansett vinhandler, som imidlertid gikk konkurs i 1809. Da kjøpte kjøpmann Peter Schmidt husene og bygslet jorden, senere kjøpte han også jordveien. Den 6. mai 1824 ble, etter Peter Schmidt s begjæring, retten satt på Elgeseter gård for å fradele og skyldsette dette jordstykket. Retten beså jordstykket og beskriver området slik:
”Det begrændses mod Ø. ved Alfarveien og begynder ved Madm. Øedings Eiendom paa søndre Side, forfølger Alfarveien til Bager Dahls fæstede Jordstykke; derfra følger Mærket en mod sidstnævnte Eiendom og eendeel af Sælgerens Jord nedrammet Skigaard som gaaer til Elvemælen i V; fra Enden af denne Skigaard og ned til Elvebreden var Mærket angivet ved nedrammede Pæle, Nidelven udgjør derefter Grændseskjellet lige til den imellem fornævnte Madm. Øedings Eiendom og nærværende Jordstykke opførte Skigaard, der skiller imellem dette og Jordstykket lige op til Alfarveien. Retten skjønnede, at nærværende Jordstykke omtrent kan indeholde 70 kvadrat Mæling, hvoraf omtrent de 60 Mælinger er opdyrket Jord, af særdeles god Bonitet".
I årene som fulgte fram til tiden omkring 1. verdenskrig, hadde Veisletten mange eiere. Så begynte etter hvert det meste av eiendommen å bli parsellert ut til boligtomter, og gårdsdriften forsvant. Gårdsdriften hadde aldri vært spesielt stor. I følge en opptegnelse fra 1866 var besetningen: 2 hester, 2 kyr og avlingen: 12 tdr. havre, 88 lass høy og grønnfor.
Det dyrkede areal var 69 mål, og gården hadde ikke skog eller havnegang. Den var lettbrukt og veldyrket, solgte en del fór, var utsatt for e1vebrudd. Siste eiers familie - Myhr - har forøvrig bodd på stedet siden 1918. Hvordan bosettingen i området var i fjernere tider, vet vi lite om, og på hele det store området som hørte inn under Elgeseter, er det få oldtidsfunn.
På Veisletten ble det imidlertid i 1874, mens kjøpmann Julius Tharum eide stedet, gjort et interessant funn fra den yngre jernalder, ca. år 800. I en skjelettgrav under flat mark ble det funnet noen gjenstander som Julius Tharum gav til Vitenskapsmuseet i Trondheim, og de er nå oppbevart i magasinet der.
I 1827 ble Veisletten ved auksjon i Schmidts konkursbo solgt til assessor Jacob Roll. Han solgte i 1829 til frøknene Inger Kristine Motzfeldt og Abel Katrine Motzfeldt. Fra 1949 var konsul Fritz Lorck eier av veisletten, og fra 1862 rittmester Lorentz Ferdinand Lorck . Han solgte eiendommen i 1871 til kjøpmann Julius Tharum, og i 1891 ble John Knudsen Kvande eier.Han beholdt eiendommen til til 1915 da han solgte til Hans Oscar Fredrik Kunig. Av Kunig kjøpte Olaf O. Myhr i 1918.
Kilde
- Njardarhol 1995
- Strinda bygdebok bind 1