WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Trondheim havn

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Havneplanen av 1874
Trondheim havn etter 1884
Trondheim havn 1873
Rosenborgbassenget
Havna i Trondheim 2014. Foto: Jan Habberstad
Trondheim havn 1951. Foto:Schrødersamlingen
Havna i Trondheim 2014. Foto: Jan Habberstad
Trondheim havn ligger ved munningen av Nidelva. Etter århundrer med forflytting av masser fra istiden har det dannet seg et område med avleiringer utenfor elvemunningen. Med naturlig påvirkning fra det sørvestdominante strømningsbildet i Trondheimsfjorden (Corioliskraften), har Nidelvas deltaområde dannet vifteformer, der nye løp dannet seg ved erosjon i elvas yttersving. Landhevningen etter istiden påvirket også fasongen på elveutløpet.

Etter år 900 oppstod det en bryggerekke på vestsiden av Nidelva, ved Skipakrok og i andre bukter i Nidelva.Havna ble tidlig brukt av handelsskip og av tingallmuen når disse skulle til Øreting. Fra 1700-tallet oppstod det også en bryggerekke på østsiden, Bakklandet. det ble også oppført brygger på nordsiden, ved Fjordgata og Sandgata. Disse områdene utgjorde samlet Trondheim havn inntil 1880, da utbyggingen av Brattøra begynte.

I 1681 lot Johan Caspar de Cicignon elveløpet innskrenke ved å sette ned peler i nedre del av elveløpet. Det oppstod da erosjon i massene som følge av dette, og Nidelva fraktet selv massene videre. I 1816 ble Nidelva tilført store leirmasser fra Tillerskredet. I 1826 ble Langbroen i Sanden utbygd, denne ble utvidet i 1838 og tjente lenge som kai for blant annet emigrantskipene. Skipene lå oppankret på reden innenfor Munkholmen og benyttet mindre skyssbåter til kai. Det første dampskipet "George Canning" (Første dampskipstur på Trondhjemsfjorden) la til her i 1837. Fra 1838 fikk byen fast dampskipsanløp da Prinds Gustaf ble satt inn i ruten til Tromsø og Hammerfest.

I 1840 ble det vedtatt å bygge forbygninger på begge sidene av Nidelvas utløp, dette gjorde elva trangere slik at den selv fraktet ut mer masser. Mange ønsket å bygge en molo mot nord, slik at havneområdene kunne utnyttes bedre. dette ble aktivt motarbeidet av kjøpmenn som hadde sine kaianlegg ved Kjøpmannsgata. I 1860-årene kom imidlertid Olsenmoloen, som senere dannet skjelettet i oppmudringen av Brattøra fra 1878-1887 under ledelse av Carl Adolf Dahl. Dahl omformet havna, og hans havneplan ble godkjent i 1866. Det ble bygd lossebrygger foran pakkhusene og almenningene på nordsiden av byen. På ørene nord for Brattøra ble det bygget en lossekai, som ble knyttet til gatene i byen ved en svingbro. Havneplanen ble endret og utvidet 1873, og i 1874 ble planen ytterligere utvidet. Dahls største prosjekt var anleggelse av nye Brattøra hvor det ble innvunnet 264 dekar, samt Indre Kanalhavn som oppstod sør for den nye øya. Det ble også god forbindelse mellom havn og jernbane da Meråkerbanen kom fra øst i 1882, og Rørosbanen (Størenbanen) kom i 1884.

I 1912 kom en ny havneplan. Ravnkloløpet ble som følge av dette sperret med en fast bro i Ravnklobrua. Innseilingen til Indre kanalhavn ble lagt til Skansen hvor det ble bygd en vippebro, Skansen bru. Havnevesenet bygde Lade molo nord for Pir II, og man fikk innrammet Kullkranpiren.

Havneområdene mellom Nidelva og Ladehammeren fikk navnet Nyhavna. I 1937 ble en ny elveplan utarbeidet av havneingeniør Georg Edvard Møen satt ut i livet. Elveløpet ble lagt om, og anla det nye løpet Nedre Elvehavn, med Pir I og Pir II på vestsiden av Nidelva, og Massegodspiren på østsiden, vest for Kullkranpiren. Flere bassenger oppstod ved omdanning av havneområdet og det ble benyttet senkkasser av armert betong produsert ved Dora. Pir II ble utvidet til nåværende lengde i 1949-52. Under 2. verdenskrig sperret tyskerne av de østre delene av havna og bygget ubåtbunkerne Dora I og Dora II.

I Ila ligger Ila Pir nord for Ilsvikøra Ila Pir ble bygget ut i 1946-48. NSB fikk i 1951 egen importkai i Fagervika.

Trondheim havn 1936

Trondheim havn 1936

Kilde

  • 1. Trondheim, havn i tusen år. DKNVS og Trondheim havn, år 2000.
  • 2. Trondheim byleksikon
  • 3. Trondheims historie 997-1997

Eksterne lenker