WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Titanics sang

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Diktet Titanics sang er skrevet av Klaus Berget med blyant i permen på "Læsebog i modersmaalet for folkeskolen paa landet".

Boken ble funnet i etterlatenskapene etter Ole Berget i hans hus ved Jonsvatnet i Trondheim i 2016.

Titaniks sang:

 
Stod en ungdom rank og kjekk
på Titaniks kjempedekk
mot det fjerne vests med stolte håp det gik.

Det var sol hvorhen han så,
havet gynget, himlen blaa,
Som en fårårsdrøm lå livet for havs blikk.

Fra en kjerlig mor og far,
uti livets brus det bar.
Sindet glødet under rike evners brand;
ti han viet viljens stål.
Hjertets adel og hans mål.

Lå derinde i hans fremtids drømmeland
Med hans drøm det snart ble slut
thi han sank den kjekke gutt.

Da så mangt et solfylt sind
mange dyre håp gikk ind
å den stolte dampers dekk en skoddedag.
Til Den siste hvile under Englands flag.

Far og mor vet ingen trøst,
thi hans kjente kjære røst,
skal ei lide mer;
ei juble deres navn.

Hjemmets glade sol og sang
vek for alltis svøpt i tang.
Ligger sluknet i de kalde bølgers favn.

Graven ingen bauta får
hvor hans saga ridset står.

Ingen roser drysser savnets blade av
ei en fattig stumel jord,
hvor en sår; en ensom mor.
Dog kan vugge seg i mindene han går.

Intet, intet mer som bar
nogen trøstens ord til far
ingen havn for alle sorte tankers jag.
Deres stræv i liv og kunst.

Heder, ære, folkets gunst
Alt blev fatig når ei sønnen mer stod der.
Da som sol en tanke brød
gjennom sorgens gru og nød
se en skøite ligger gyngende i havn.

Det er tanken fri og varm
som den sprang av kunstnerbarm.
Arne Fahlstrøm står der ridset i dens seil.
Viet inn i edel dåd;
skal den kjekke lille baad
bringe redning når stormen over hav.

Aldrig på den hvide jord;
har en sorgfuld far og mor,
Reist så fager bauta over sønnens grav.

K.B.