WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Thomas Angells Stiftelsers eiendommer

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Neaverkene
Stugusjøen med Sylmassivet 2009
Thomas Angells Stiftelser sin formue bestod av en rekke bygninger og eiendommer i tillegg til obligasjoner. I de kommende tiår skulle mye av dette bli avhendet, men Thomas Angells testamente forbød salg av eiendommer.

Andelen i Strinda kirker ble solgt 25.5.1918.

Stiftelsene hadde store jordeiendommer i Trondhjems Stift og Nordland. I det Irgenske jordegods på Helgeland fikk stiftelsene ved loddkasting 18/1 1820 beholde gårdene i Vefsn, Alstadhaug, Herøy og Brønnøy, mens medeieren Hersleb fikk gårdene i Rana og Nesna. Utenom sameiet var gården Torget i Brønnøy. Eiendommene i Nordland utgjorde i 1826 i alt 74 gårder i tilleg til Torget. Eiendommene i Trondhjems stift utgjorde 77 gårder hvorav mesteparten i Selbu, Tydal og Klæbu. Gårdene var fra gammel tid bortbygslet til leilendinger, og her var det også mange husmannsplasser. I løpet av 1800 tallet ble alt leilendingsgods avviklet, likeså jordeiendommene i Nordland, det siste i 1914.

3 gårder i Børseskogen, 3 gårder i Støren og 1 gård i Inderøy tilhørte stiftelsene.

Fra starten av eide stiftelsen 18/180-deler i Røros Kobberverk som periodevis ga god avkastning. 1/56-part var også eid i Løkken Verk. 1/12 i Siims krutfabrikk ved Laugen i Børsa ble solgt 25/5 1818.

En meget betydelig formuespost var kongetienden i Lofoten, Vesterålen og Andenes (fisketienden). Ved kongelig. res av 17/8 1848 ble det bestemt at denne skulle innløses med statsobligasjoner for 250.000 spesiedaler.

Stiftelsene ervervet i 1894 de store skogeiendommene i Selbu og Tydal som ble solgt av Thonning Owesens dødsbo i 1894, disse med tilhørende vassdragsrettigheter samt Leren`s gods sin fløtningsrett i Nidelva og Leirfossene. Leirfossene ble så i 1895 solgt til Trondheim kommune.

De viktigst eiendommene i Trondheim var Waisenhuset, Thomas Angells Hus og Thomas Angells Stuer.

Blant de øvrige eiendommene i byen var Nidarø og Nidarø Sagbruk. Her ble det foretatt ekspropriasjon pr 1.1.1964 med en erstatning på 1,5 millioner kroner. Syv eiendommer i Trondhjem foruten den halve Rami plads ga en årlig inntekt.

Stiftelsens gods bestod også av store jordeiendommer og vannrettigheter i Nidelvas nedbørsfelt. Her var rettighetene i Tydal med fallrettigheter i elvene Tya, Nea og Esna på hele 60.139 naturhestekrefter med en samlet fallhøyde på 307,5 meter. Disse ble avhendet til Trondheim Energiverk 17.12.1957 for 3 millioner kroner da hele 34 eiendommer ble overdratt mot en årlig indeksregulert avgift.

Tilsvarende kontrakt ble inngått i 1957 med Fjæremsfossen kommunale kraftselskap for rettigheter i Tiller og Klæbu.

Den store Essand-almenningen i Tydal var på 241.000 mål og er delvis benyttet som hyttegrunn.

Skogsområder på 121.000 mål mellom Trondheim og svenskegrensen har også innbrakt store inntekter til stiftelsene. Det viktigste sagbruk var på eiendommen Nordset i Klæbu, en eiendom som president Albert Angell hadde erhvervet fra Joachim Irgens i 1699. 6 sagbruk var i stiftelsenes eie.I tillegg tilkom møllebruk og fløtningsrettigheter.

Kilder

  • Thomas Angells Stiftelser 1767-1967