WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Thom Danielsen Syrdahl

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Thom Danielsen Syrdahl
Skipsfører Thom Danielsen Syrdahl (19.9.1873 i Søndre Undal -). Gift med Mina Aavik (20.10.1872 i Søndre Undal-), 4 barn: Astri-Olaf Danielsen Syrdahl- Tom Bjarne Danielsen Syrdahl- Alf Danielsen Syrdahl-.

Thom Danielsen Syrdahl kunne i 1923 feire 25 års jubileum som skipsfører i Selmers Rederi. Førte "Albr. W. Selmer", D/S GURTH, D/S WILFRED, D/S CEDERIC (JSLH), "Grong" og "Dernes".

Thom Danielsen Syrdahl forteller:

Ved krigens utløp lå jeg i Petrograd.Det truet en stund med at jeg vilde bli liggende der så lenge krigen varte. Dagen før krigen brøt ut lå jeg klar med papirene, men blev nektet avgang grunnet flytning av krigsskiber i floden. Lasten var ca 1600 favner pulp Wood (23 fots dekkslast), avlader et tysk firma, losseplass Rotterdam, mottaker en tysk fabrikk ved Rhinen.ingen hyggelig last å ligge med, da jeg neste morgen hos megleren blev møtt med "Nu er det krig. de blir liggende her, og noen flere penger får Deikke hos oss. En annen av rederiets båter lå der imidlertid også. hadde nettopp losset en last i kronstad, og de penger hadde vi, så megleren fikk det svar han fortjente. jeg forlangte at det ble innsendt andragende til regjeringen om avgang til Norge eller Sverige, og fikk benektende svar noen dager senere. Det blev min siste visitt hos megleren. Et par uker senere så det ut til aat jeg skulde komme av sted likevel i konvoi, men det gikk ikke. Tre uker efter sendte jeg andragende til regjeringen om tillatelse til avgang iflg. hoslakte papirer. I disse stod Det Selmerske Rederi i Oslo som lastens mottaker. Det var spennende dager. Den norske minister som jeg hadde underrrettet om det hele, efter at det var gjort, var ikke egentlig blid, og rådet mig til å forberede mig på Sibirien, hvis uhellet var ute.

Kom avgårde neste morgen med konvoi. Efter en del heftelser på kysten kom vi gjennom 11 minefelter en natt vel frem til Baltisport, et par timer efter konvoien som var gått fra oss. Fortsatte neste morgen gjennom minefeltene og rett over til Sverige. rett utenfor tre milsgrensen blev vi stoppet av en tysk jager ca kl. 10 aften. Chefen kom om bord. Beordret mig til å tale tysk, ikke engelsk. Mens han ser over papirene forsøer jeg mig: "De skulde ikke kjenne Walter Adams fra Berlin?" han ser forbauset op, titter i papirene igjen og siger: De skulde vel ikke være styrmannen fra barken "Ringhorn" hvor Walter lærte sjømannskapet? han er min venn og ligger med en annen gager like her. Jeg snakket med ham i går". Det blev litt prat, og plutselig forandret den hyggelige tysker sig til en prøisisk marineofficer. Bak mig er nemlig skibets passager dukket op og om han var det intet oplyst. det var konsulatsekretær Moe fra bergen. Rett som jagerchefen overhøvler mig stopper han, rekker Moe hånden og spør på bergensk "Men kjenner du ikkje meg da, far?". De var gode venner fra Bergen.

Det blev enda mere prat. Vi fikk sendt om bord nye aviser og fortsatte. Vi holdt oss så nær kysten som mulig. Kommet ned mot Flinterenden såes et krigsskib, okså en tysker, komme rett på oss fra b.b., men vi nådde å komme på rett side tidsnok. Derfra var det å holde så kloss til kysten som mulig, inntil vi en lørdag morgen ankret utenfor kaien i Horten. Direktør Isaksen i Trondheim trodde oss vel forvaret i Petrograd og blev ikke lite forbauset, da jeg fikk han i telefonen. Lasten blev solgt til Sarpsborg. Der lastet jeg tremasse for Boston, og derefter gikk det i ett kjør inntil jeg i 1918 reiste hjem på ferie efter 5 års uavbrutt fravær, en ferie som jeg syntes var velfortjent.

Sluttet sjøen i 1929. Senere disponent for Trondheims Nattvakt Komp. Bodde på Nidarhøi, Nyveibakken 4 i Ila.

Kilde

  • 1. Norges skibsførere 1933-35. Dreyers forlag.
  • 2. Trondheimsbasen
  • 3. Gravminner i Norge