WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Terje Herrem

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Terje Herrem
Terje Herrem (28.6.1928 i Orkanger - 30.4.2010), sønn av Arnt Torgersen Herrem og Kari Moe.

Intervju med Terje Herrem i "Advokaten " i 2002:

44 år ved samme bord
Herrem vet hva han snakker om. Han er på kontoret hver eneste dag fra ni til tre. Det finnes også en annen daglig tradisjon i Herrems liv: Presis kl. 12.00 setter han seg ved stambordet på Erichsens konditori i Nordre gate. Herrem er ikke alene. Det er en fast gjeng som samler seg rundt bord nr. 35. Her er det den som roper høyest som blir hørt. Herrem høres ofte. Siden 1957 har de hatt Erichsens konditori som fast møtested.

Bypatriot
Terje Herrem er bypatriot. Han snakker i store bokstaver. I Ravnkloa står Johan Bojers romanfigur «Den siste viking» som et høyreist landemerke ut mot storhavet. Det er Nils Aas som har laget statuen og Terje Herrem har vært pådriver for prosjektet. – Størst problemer hadde vi med veimyndighetene om plasseringen. Det tok fem år å få avklart disse tingene, sier Herrem og rister megetsigende på hodet.

Fra overrettssakfører til advokat
Terje Herrem begynte sin karriere som overrettssakfører. – Det var en lavstatusgruppe med lav inntekt. Jeg måtte ha en tilleggsinntekt som timelærer i rettslære på handelsgymnasiet for å få det hele til å gå rundt. I 1935 skjedde det noe som bare kan betegnes som en revolusjon. Overretten ble opphevet. Til tross for dette fortsatte Justisdepartementet å bruke betegnelsen overrettssakfører i 29 år. Nå holder latteren på å ta fullstendig overtak på Herrem, så han må puste litt før han fortsetter. – Vi var altså overrettssakførere i en domsstol som ikke eksisterte. Fantastisk. Ikke sant? Først i 1964 kunne vi bruke tittelen advokat «offentlig». En status man egentlig skulle hatt siden 1935. Arbeidet har jo hele tiden vært det samme. Den nye statusen førte over tid til en dobling av inntektene og advokatene ble en høyinntektsgruppe.

Et fantastisk advokatliv
Terje Herrem ble født inn i livet med odelsrett til to av Sør-Trøndelags største gårder. Men gutten hadde andre planer. – Jeg hadde aldri hatt tålmodighet nok til å bli gårdbruker, sier Herrem. – Yrket mitt har ført meg ut i distriktet i både storm og stille, forteller Herrem. – Jeg har jobbet fra Mausund ytterst i havet og helt inn til svenskegrensa. Mange av sakene har involvert samer. Advokatyrket dreier seg om kontakt mellom mennesker. Ingen sak er lik. Det har ikke vært en kjedelig dag. Da vi spør om det finnes saker som han husker spesielt godt, blir det stille et øyeblikk. Så sier han diplomatisk: – Man husker ikke saker man har vunnet. Man husker bare de som har gått dårlig. Og for å avslutte temaet legger han til: – Et advokathode som har holdt på i 40 år er immunt. Men så er han ikke helt ferdig likevel: – Jeg har alltid likt meg i jordskifteretten og i skifteretten, for der er det uformell og menneskelig kontakt.

Rettsmegling
For omlag 6 år siden foreslo Herrem at man skulle prøve rettsmegling. I dag er rettsmegling tatt i bruk ved flere av landets domstoler, og en evaluering av systemet er på trappene. Men Herrem er ikke fornøyd med hvordan dette fungerer i dag: – Når man i dag kaller inn til møte med partene så ender det ofte opp med at den svakeste part gir seg. Her har dommeren et stort ansvar for at rettferdighet skjer fyldest. Og Herrem mener at dette ikke alltid skjer i dag.

Rettssikkerhet gjennom sorenskriveren
Herrem begynte sin karriere som dommerfullmektig i Strinda og Selbu. – Det var fantastisk å bli kjent med distriktet og bygdene med små og ofte improviserte rettslokaler. For ikke å snakke om alle de spennende menneskene jeg kom i kontakt med. Jeg håper at man vil beholde sorenskriverembetene i Norge. Gjennom sorenskriveren blir rettssikkerheten ivaretatt på en forsvarlig måte. Sorenskriveren føler et ansvar både for saksbehandlingen og embedets fremdrift.

Studentengasjement Terje Herrem tok juridicum på normal tid. Og det er ganske godt gjort når man hører hvor engasjert han var i studentlivet. Herrem fortsatte sitt studentengasjement også etter at han var flyttet tilbake til Trondheim. I 1956 var han formann i Studentersamfundet. -Studentmiljøet i Trondheim tapte seg voldsomt på 70-tallet. Da skulle alle som var over 30 år bort fra miljøet. Tenk deg da: En debatt uten folk med erfaring til stede. Håpløst.

Best alene Utviklingen viser at det blir flere store advokatkontorer, mens advokater som driver for seg selv nærmest er en sjeldenhet. – Når man er bundet opp i storfirmaer mister man den personlige friheten. Da er det viktigst å skrive timer, sier en frittalende Herrem. – Jeg håper at dette kan snu, slik at flere velger å være alene og oppdager fordelene med friheten og uavhengigheten. Da vi kommer inn på temaet kjendisadvokater kommer svaret raskt: – For å bli kjendisadvokat må man gå i fengslene, og bare et fåtall av sakene gir offentlig omtale. Det er storartet at advokater tar på seg å gjøre dette.

Kort og fyndig Herrem har ingen grunn til å skamme seg over jobben han gjør. Av folk som har sett Herrem i aksjon i rettssalen blir han betegnet som effektiv, konsis og grei. Han er flink til å ta ting på strak arm. Hans prosedyrer er korte og fyndige og blir satt pris på av dommerne. Da vi konfronterer Herrem med disse uttalelsene, vil han først ikke kommentere, men så kommer det likevel: – Jeg forstår ikke at dommerne orker å høre på når prosedyren er skriftlig og lang. Prosedyren skal være kort og muntlig. En sak har som regel bare ett poeng. Og det er dette poenget som skal frem. Ikke det som er rundt omkring.

Aldri arbeid med hjem Arbeidstiden har alltid vært fra ni til tre. Og han har aldri tatt med seg kontorarbeid hjem. Han jobber raskt og får arbeidet unna på rekordtid uten at det går ut over kvaliteten på arbeidet. Ansatte på kontoret sier at Herrem er enestående som sjef. Alltid i godt humør. – Det kommer av at det er så hyggelig å være på jobben, sier Herrem.

Selv om Herrem har vært engasjert på mange fronter i tillegg til jobben, så forteller hans barn om en tilstedeværende far, og selv forteller Herrem at han liker å lage mat. Både til hverdags og fest. – Min pasjon er å lage stor familiemiddag med sodd. Men hverdagsmaten er også viktig. Kona mi har en travel jobb som rektor i grunnskolen, så det blir ofte jeg som står for middagen. Det er en oppgave som jeg liker.

Rettergangsreform. En «røverhistorie» Fra 1980-83 satt Terje Herrem i hovedstyret i Den norske advokatforening og ba om hjemmel til å undersøke saksbehandlingstiden i domsstolen. – Dette er egentlig en røverhistorie, sier Herrem. – Jeg gikk til Statistisk Sentralbyrå og traff fru Tønnessen. Hun satt med justisstatistikken som ingen noen gang hadde interessert seg for. I løpet av to dager greidde hun å trekke ut gjennomsnittstiden for behandling av sivile saker. Og forskjellene var store. Fra 92 dager til 506 dager. Dette foranlediget at daværende justisminister Helen Bøsterud holdt et foredrag på et dommermøte i Bergen der dommerstanden ble kollektivt fornærmet. Men historien slutter ikke her. Etter møtet ble Herrem kalt til departementet. Men før han kom så langt, hadde han et møte med justitiarius Henrik Greve Hartmann. Dette resulterte i at Hartmann og Herrem tilbød seg å komme med forslag til rettergangsreform innen 90 dager, med en kostnadsramme på 30.000,-. Det hele endte med at reformen ble vedtatt som to-trinnsreformen med politiadvokat og telefonavhør med mere. Herrem foreslo også å oppheve juryordningen. Han hadde da foretatt en undersøkelse blant 252 jurymedlemmer. 89% foretrakk å sitte ved siden av en dommer slik at de kunne være med å rådslå, istedenfor å sitte umælende i en jury. Men dette forslaget ble avvist i stortinget.

Se også

Studentersamfundets styre 1956-Høst

Kilder

  • 1. Tidsskriftet Advokaten
  • 2. Geni