WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Sverre Støstad
Sverre Kornelius Eilertsen Støstad, (13.5.1887 i Stod- 7.12.1959 i Trondheim), kommunefunksjonær, politiker, var sønn av husmann Eilert Christoffersen Støstad (1851-1936) og
Ingeborg Anna Øksnes (1859-1958). Gift i Trondhjem 30.11.1913 med Sigrid Petrine Hanssen, f. i Tromsø 24.7. 1893, datter av buntmaker i Stjørdal Iver Hanssen (1855-1934) og Amalie Hanssen (1858-1934).
Efter folkeskolen måtte Støstad rett ut i arbeidslivet, først som skogsarbeider og fløter i hjembygden, senere som anleggsarbeider sørpå, bl. a. på Dovrebanen og på Rjukan. Fra 1912 til 1918 var Sverre Støstad bygningsarbeider i Trondheim. 1919 blev han assistent ved arbeidskontoret der og arbeidt i handverk - og handelsavdelingen. Størstad var fra nu av yrkesmessig knyttet til Trondheim kommune helt til han i 1939 blev statsråd, og efter statsrådstiden på ny fra 1945 til han i 1957 gikk av for aldersgrensen. I 1945 blev han fullmektig og blev i samme året kst. socialrådmann i Trondheim.
Størstad blev faglig organisert gjennem Norsk Arbeidsmandsforbund i 1908; samtidig blev han medlem av Det norske Arbeiderparti. Miljø og ungdommelig aktivitetslyst gjorde det naturlig at han blev sterkt radikal og kom til å slutte sig til Tranmæls fagopposisjon. Fra 1915 til 1919 var Størstad sekretær i Trondhjem faglige samorganisasjon og blev bestyrer av det faglige oplysningskontoret i Trondheim i 1918. Med stor kraft og- energi kastet han sig nu inn i arbeidet for å samle oplysninger om arbeidsforhold, lønnninger, tilgang på arbeid osv., både på større steder og på de enkelte arbeidsplasser - ikke bare i TrondeIag, men i landet som helhet.
Sverre Støstad var blant initiativtakerne til Trondhjem Kooperative Bygge- og Boligselskap.
I 1921 møtte Støstad som en av de norske "gjestene" på Den røde faglige Internasjonales kongress i Moskva. Alt i 1919 kom han med i Trondheim bystyre, der han blev sittende til 1945. Han hadde gjennem årene flere tillitshverv i Arbeiderpartiet i Trondheim. l 1921 blev han valgt inn på Stortinget og satt som representant der til 1949. Ved splittelsen av Arbeiderpartiet i 1923 fulgte Støstad kommunistene og blev valgt til Stortinget på kommunistenes liste i 1924. Han satt også som Norges kommunistiske partis første formann i årene 1923-25. Støstad tilhørte den moderate fløien innenfor kommunistpartiet, og da spørsmålet om politisk samling av arbeiderbevegelsen kom op for alvor i 1925, gikk han aktivt inn for samling og møtte på samingskongressen i 1927. Hans innstilling i denne saken førte til brudd med kommunistene, og ved valgene i 1927 kom han på Stortinget, valgt på Arbeiderpartiets liste. I årene 1935- 39 var han Odelstingspresident. Han var medlem av Socialkomiteen 1922- 30, av Utenriks- og konstitusjonskommiiteen 1928, 1931- 39 (næstformann 1935- 39) og 1946 -49, av Valgkomiteen 1928- 39 (nestformann 1928- 30, 1934-39), og var formann i en spesialkomite som skulde ta sig av statsbudgettets ekstraordinære kriseforanstaltninger 1935- 36.
Da Christopher Hornsrud dannet den forste arbeiderpartiregjering i 1928, blev Stølstad Arbeiderpartiets parlamentariske fører så lenge regjeringen Hornsrud satt. Og da Johan Nygaardsvold dannet den andre arbeiderpartiregjeringen i 1935, blev Støstad på nytt parlamentarisk fører for Arbeiderpartiet og hadde dette vervet til 1939, da han gikk inn i Nygaardsvolds regjering. Efter krigen blev han igjen formann i partiets stortingsgruppe 1945-47.
Johan Nygaardsvold prøvde flere ganger å få Støstad med i regjeringen, men Støstad holdt sig lenge unna og kom først med 1.7.1939, som socialminister. Han hadde dette embede fram til våren 1945. Under krigen la han i London ned et stort arbeid for å skaffe sykehus og rekreasjonssteder for de norske i Storbritannia. Støstad var med i den regjeringsdelegasjonen som kom hjem fra London alt 12. mai 1945.
Kilde
- 1. Arne Kokkvoll- Norsk biografisk leksikon XV 231
- 2. Steinkjerleksikonet
- 3. Hvem er hvem 1950