WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Strinda sorenskriverembete

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Strinda sorenskriverembete, tidligere rettsdistrikt, som er kjent siden 1637. Sorenskriverintitusjonen har sin opprinnelse i den edsvorne skriveren, som bisto lagrettemennene ved domsavsigelser. Sorenskriveren er dommer i straffesaker og sivile saker. Han er også skiftedommer, namsdommer, tinglysningsdommer og notarius publicus. Sorenskriverembetene i Norge ble opprette i 1591 og 1634, og fikk sin endelige utforming på 1600-tallet. Den første kjente sorenskriver i Strinda var Mads Pedersen, som ble innsatt i embetet 1637, og samme år nevnes også Peder von Ham som ting skriver.

Embetsdistriktet omfattet Buvika, Byneset, Børsa, Børseskogn, Geitastrand, Leinstrand, Malvik, Selbu, Strinda, Tiller og Tydal herreder. På 1600-tallet varierte det om Selbu lå under Strinda eller Stjør- og Verdal sorenskriverembete. 1799 ble Selbu tinglag endelig skilt fra Stjør- og Verdal og lagt inn under Strinda. 1959 ble Strinda sorenskriverembete delt og områdene utenfor Strinda kommune ble underlagt det nye Midttrøndelag sorenskriverembete, som fikk kontorer i Trondheim (Munkegata 20).

1964 ble Strinda sorenskriverembete underlagt Trondheim byrett og innlemmet i Trondheim domssogn.


I eldre tider holdt sorenskriverne selv kontorer i forbindelse med boligen. 1888 hadde sorenskriver Schaanning bolig og kontor i Kjøpmannsgt 38. Senere hadde sorenskriveren kontor i Søndre gate, først i nr. 14, deretter nr. 6 og så i nr. 13, før embetet i 1950 fikk lokaler i Tinghuset i Munkegata.

Sorenskriveren i Strinda hadde fra gammelt av ikke egen embetsgård, og sorenskriverne hadde derfor bolig på ulike steder, inntil det 1920 ble innkjøpt en egen sorenskriverbolig i Trondheim (Gamle Åsvei 27).

Sorenskriverens inntekter var dels en fast gasje, dels sportler, dvs. avgifter i forbindelse med diverse embetshandlinger, og var før 1872 stipulert til 7872 kr. Da sorenskriveren 1872 ble satt på fast lønn ble denne fastsatt til 5200 kr.


Sorenskrivere 1637-1963


Kilde

  • Arnet Olafsen. Våre sorenskrivere 1814-1927.
  • Trondheim Byleksikon 1996