WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Strinda Kommunale Arbeiderforening

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Strinda Kommunale Arbeiderforening ble stiftet 26. februar 1927. Det konstituerende møte ble ledet av sekretær Martin Strømmen, Trøndelag Faglige Samorganisasjon. Møtet ble holdt i det gamle Folkets Hus. Foreningen ble tilmeldt Norsk Kommuneforbund 1. mars 1927.

Foreningens første styre bestod av: Normann Mathisen, formann, Oskar B. Olsen, varaformann, Hilmar Rønning, kasserer, Peder Berntzen, sekretær, og Olav Løvseth, styremedlem.

Det var også gjort noen forsøk tidligere på å få stiftet forening blant kommunearbeiderne i Strinda. Men disse foreninger fikk bare en kort levetid. Årsaken til dette var at det den gang reaksjonære styre i kommunen viste liten eller ingen forståelse for arbeidernes krav. Likeså arbeidernes manglende evne til å forstå organisasjonens betydning.

Men den 26. februar 1927 ble grunnsteinen lagt, og takket være de aktive og interesserte tillitsmenn og medlemmer som var med fra starten, lyktes det å bygge opp en solid og effektiv forening. Arbeidsforholdene den gang var meget dårlige. Arbeiderne hadde ingen ting de skulle ha sagt når det gjaldt arbeidsforholdene. På de fleste arbeidsplasser fantes ikke spisebarakker, og de få barakkene en hadde var i en slik forfatning at de ga en dårlig beskyttelse mot nedbør og kulde. Lønns- og arbeidsvilkårene var slik at en i dag har vanskelig for å forstå det. Den gang praktisertes et såkalt nødsarbeidssystem i Strinda kommune, med en timelønn på kr. 0,70. Om vinteren ble det drevet med håndpukking av stein i kommunens steinbrudd, mens kommunens pukkverk sto og rustet bort. Dette er et typisk bilde på den rasjonelle arbeidsdrift den gang. Det var ingen oppsigelsestid, ingen ferie, sosiale bestemmelser var i det hele tatt et ukjent begrep for kommunens arbeidere. Slik var forholdene da foreningens første tillitsmenn i 1927 tok på seg å lede kommunearbeidernes kamp for bedre levevilkår.

Den første overenskomst

I april 1928 ble det sendt krav til Strinda formannskap om opprettelse av overenskomst. Dette krav ble avvist av kommunen. De ville ikke engang være med på å godkjenne organisasjonsretten.

Arbeiderne sa da opp plassene til fratredelse om fjorten dager, for dermed å tvinge igjennom forhandlinger. Forhandlinger kom også i gang, men da en ikke ble enig om noe forslag til overenskomst, gikk arbeiderne ut i streik. Det ble megling og meglingsmannens forslag ble vedtatt av begge parter. Dette etter tre ukers streik. Denne forenings første overenskomst var ikke særlig tilfredsstillende. Men de hadde fått anerkjent organisasjonsretten. Timelønnen ble satt til kr. 1,00 pr. time i forskudd på akkord, og kr. 1,15 pr. time for dagarbeid. Da det for det meste var akkordarbeide i kommunen, ble timelønnen på kr. 1,00 den vesentligste. Akkordprisene var satt så lavt at en tross hardt arbeide ikke kunne tjene mer enn 10-15 øre pr. time i etterskudd. Videre oppnåddes 10 dagers ferie etter ett års sammenhengende tjenestetid og 6 dager etter 6 mnd’s tjeneste. Denne ferie ble imidlertid illusorisk for de fleste arbeideres vedkommende, da administrasjonen dirigerte arbeidstiden for den enkelte arbeider.

Kollektive medlemskap i andre organisasjoner

I 1937 ble det enstemmig vedtatt å melde foreningen kollektivt inn i Strinda Arbeiderparti fra første mars s.å. Dette medlemskap opphørte under krigen, men i 1945 ble det på ny besluttet å gjenoppta medlemskapet i Strinda Arbeiderparti. Videre stod foreningen tilsluttet Arbeidernes Høgskolelag, Fellesorganisasjonen Folkets Hus Strindheim, Norsk Folkehjelp og Kultur- og Opplysningsforbundet.

Tilsluttede grupper av andre lønnsmottakere

Foruten arbeiderne ved ingeniørvesenet stod følgende grupper i Strinda Kommunale Arbeiderforening: Skolevaktmestrene, kirketjenerne og rengjøringskvinnene. Videre vegvokterne og hestekjørerne ved ingeniørvesenet. Følgende grupper hadde felles overenskomst med arbeiderne ved ingeniørvesenet: Arbeiderne ved Brenselsforsyningen og arbeiderne ved Parkvesenet.

Medlemsbevegelsen

Ved starterten hadde foreningen ca. 20 medlemmer. I jubileumsåret 1938 var medlemstallet øket til 65, og ved 25-års jubileet er medlemstallet steget til 187 medlemmer.


Kilde

  • 25-årsberetning for Strinda Kommunale Arbeiderforening