WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Stavne Øvre

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Stavne. Foto: Jan Habberstad 2014
Stavne Øvre

Stavne Øvre, gnr 95/1, gammelt matr.nr. 584, nytt matr.nr. 14, løpenr. 271, var i 1661 kirkegods og tilhørte da Domkirkens sogneprestembede. Hvordan gården var gitt over i kirkens eie, foreligger ingen oplysninger om. Den vedblev å være Domkirkens eiendom inntil 1766 og var inntil denne tid bortbygslet.

I 1766 fikk kjøpmann Knud Thode, som hadde Stavne på bygsel,kgl. tillatelse til i makeskifte sin eiendomsgård Vædske i Skogn med Stavne Øvre. Dermed gikk Stavne over i privat eie. Thode hadde som bygselmann påtatt sig forpliktelse til å flytte gårdens husbygninger lil en sikrere plass, da de tidligere stod for nær elvebredden. Denne forpliktelse gjorde vel sitt til at han innvilgedes makeskiftet.

Thodes enke Karen Magdalena solgte i 1778 Stavne øvre til Nils Johnsen Gravvoll. Han gir senere under navnet Nils Stavne. Ifølge Chr. Thaulow var han en særdeles dyklig mann. Han hadde tidligere vært gårdsdreng hos hoffagentinne Catarina Lysholm på Havstein, og del var henne som hjalp ham til å bli eier av Stavne. Her holdt han i mange år bevertning for byfolk når de var derute om søndagene.

Stavne Øvre

Adkomsten til stedet var alene etter Åsveien forbi Marienlyst, og veien var bratt og høist besværlig. Grev Carl von Schmettow som eide Arildsløkken, var så velvillig å la gjestene passere gjennem gården sin; men da de formentlig viste forsømmelighet med å lukke grinden eller porten efter sig, nektet han passasjen lenger. Nils Stavne anla sak for å tiltvinge sig retten tiI fremdeles å la sine gjester gå den veien, og han vant den virkelig. Politimester Mons Lie, som var en av Nils Stavnes flittigste kunder, førte saken for ham.

Ved folketellingen i 1801 var nevnte Nils Stavne 55 år gammel.Folketallet på eiendommen var 29, hvorav 2 tjenestepiker og 2 husmen med jord.

Efter Nils Stavne blev hans sønn Ingebrigt Nilsen eier av gården. Han solgte den i 1812 til konsul Fredrik Nicolai Knudzon. Efter hans død i 1823 hadde hans enke Marie Knudtzon gården i flere år og solgte den i 1840 til Fredrik Solem, bestyrer av landbruksskolen på Munkvoll, for 11 000 Spesiedaler. Efter hans død i 1861 blev gården av hans dødsbo i 1866 solgt til Ole Johnsen Follo for 13000 spesiedaler. Han solgte den i 1885 til Andreas Eriksen Valstad. Fra 1891 var Ole Meland eier av den gjenværende del av Stavne øvre.

Stavne Øvre 2009.
Foto: Jan Habberstad

Utigjennem årene var nemlig efterhvert utskilt og frasolgt flere deler av gården. Av utskilte bruk kan merkes:

Sverresborg utskilt i 1787, Dorthealyst i 1798, Valset i 1808, Sverresdal i 1839, Breidablikk i 1861, Johnsens Minde i 1880, Håbet i 1887, Marienlyst i 1888, Stavnli i 1891.

O. Meland solgte i 1908 Stavne øvre, g.nr. 95 b.nr. 1, til P. L Kirkaune for 40000 kroner. l 1911 kjøpte Trondhjems kommune gården av Kirkaune for 150000 kroner.

Kommunen la ut mye av jordene til gravplass, Stavne kirkegård. Bygningene ble brukt til "skolehjem for vanartede gutter", Stavne skole - Observasjonsskolen. Under den 2. verdenskrig benyttet tyskerne deler av gården til fangeleir for russiske krigsfanger.Skolebygningen benyttes fra 1991 av Osloveien Arbeidstreningssenter.


Kart Stavne Øvre

Kart over Stavne Øvre fra 1909

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Trondheim byleksikon


Eksterne lenker