WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Stamtavle

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Familiestamtavle Horg Bygdemuseum

Stamtavle, (ofte også upresist kalt stamtre) er en fremstilling av et individs slektskapsforhold. Stamtavler er mye brukt i slektsforskning. En stamtavle viser resultatet av forplantning som allerede er gjort.

Man skiller mellom to former for stamtavler:

  • Anetavler viser anene til en gitt person.
  • Etterslektstavler

Anetavler presenteres vanligste med et nummersystem utviklet av Stephan Kekule von Stradonitz. Den person man tar utgangspunkt i kalles proband og gis nummeret 1. Hans far gis nummeret 2, hans mor nummeret 3, den agnatiske bestefaren 4, den agnatiske bestemoren 5, den kognatiske bestefaren 6, den kognatiske bestemoren 7 osv. Det eneste prinsippet systemet er bygget på, er at mann går foran kvinne. Alle menn (evt. bortsett fra probanden) vil ha et partall, alle kvinner et oddetall, og en persons far kan finnes ved å gange personens nummer med 2. Moren vil følge umiddelbart etter faren.

En kan også bruke et nummersystem utviklet av Arne Kvitrud. Hovedpersonen i listen er gitt nummer 1.1. Det første tallet før punktum er generasjonsnummeret. 2 = foreldregenerasjonen, 3 = besteforeldrene, 4 = oldeforeldrene, 5 = tippoldeforeldrene osv. Det andre tallet er et løpenummer for hver generasjon. Menn vil alltid ha et oddetall, mens kvinner har partall. Faren til hovedpersonen vil ha nummer 2.1 og farmoren 2.2. Farfaren vil ha 3.1,..., mormoren 3.4. Osv.. Dersom en som eksempel har 5.4 så vil mora ha nummer 6.8. Sekstallet fordi det er en generasjon lengre fra hovedpersonen. 8 fordi det dobbelt så mange ledd om en går en generasjon lengre. Faren vil ha løpenummeret før, altså 7, slik at nummeret blir 6.7. Det gjør det enkelt å manøvrere seg oppover og nedover i anetavlen.

En tredje måte å sette opp en anetavle forutsetter at forfedrene har brukt våpenskjold. Tavlen leses slik at en starter med en hovedperson. Foreldrene plasseres på øverste linje i midten – med faren til venstre og moren til høyre. Farfaren har samme våpenskjold som faren, farmoren er det som står til vestre for faren, farmoren har det samme som moren, og mormoren står til høyre for morens våpenskjold.

Kilder

  • Wikipedia