WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Slipestein

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Slipestein

En slipestein er et verktøy for å slipe redskaper som kniver, økser, ljåer etc. Slipesteiner fantes på nesten hver eneste bondegård inntil for et par tiår siden, og er fremdeles i bruk på mange gårder. Også industri med behov for skjærende verktøy brukte slipestein i tidligere tider, men i industrien har annet og mer moderne slipeverktøy overtatt plassen til slipesteinen.

Selve slipesteinen er ei rund skive av sandstein. Diameteren kan være ca 50 - 120 cm, tykkelsen 8 - 12 cm. Gjennom sentrum av skiva går det en aksel av jern som ligger an på to bjelker. Bjelkene er igjen en del av et krakklignende arrangement som holder stein og aksel oppe i passe arbeids- og sittehøyde for den som skal slipe. Bjelkene har et lagerarrangement som gjør at steinen kan rotere stående. I tidligere tider ble slipesteinen rotert vha muskelkraft, enten med en sveiv eller vha en pedal. På de enkleste slipesteinene sitter sveiva montert i senter av slipesteinen, på andre blir kraften overført vha en drivreim. Jobben med å dra slipesteinen rundt under sliping er tung så utover på 1900-tallet ble det vanlig å utstyre slipesteinen med en liten elektromotor. Mange slipesteiner har montert et vanntrau under selve steinen. Slipingen utvikler varme, noe som ikke er bra for eggstålet. Derfor har man vann på slipesteinen. Hele arrangementet kalles for slipestein, selv om steinen ble solgt løs under samme navn.

Trolig fra vikingetiden og utover ble der brutt slipesteinemner i Hyllestad i Sogn og Fjordane, der der var en stor forekomst av passende sandstein. Steinene ble ført til Bergen for videresalg og eksport til Europa. En føringsbåt med slipesteiner greide å gå til bunns i Alværstraumen. Selv om en del steiner ble berget, ligger fortsatt mange steiner igjen på bunnen. Produksjonen ble avviklet etter at bedre kvaliteter ble tilgjengelige. Lokale historikere har nå avdekket deler av det gamle bruddet og rekonstruert arbeidsgangen.


Kilde