WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Skolen i Strinda før 1739

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Etter reformasjonen kom undervisning i gang for særlige lærere. Kirkeordinansen av 1537 og 1539 slo fast at presten skulle bruke halvdelen av tida på prekestolen til å forklare katekismen.Samme ordinans nevner klokkeren som lærer for barna.

Klokkeren samlet barna i kirka eller annet høvelig hus og lærte dem de fem partene av katekismen. Oftest skjedde dette før eller etter gudstjenesten.

Kravet var ikke så strengt når det gjaldt sakramentene, men de 3 førtste partene måtte en kunne. Da fikk barna slippe "skolen" og gå til alters. ved slutten av reformasjonshundreåret ble det til at en måtte være minst 12 år for å få gå til alters, og presten måtte overhøre barnet først.

På 1600-tallet gikk en lenger. I 1629 ble det bestemt at klokkeren skulle samle barna til undervisning en dag i uka også. Noen år senere kom det lov om at ingen kunne troloves eller vies før de hadde full greie på barnelærdommen sin.

Biskop Erik Bredal som også var sokneprest i Strinda, utarbeidet en fullstendig skoleplan som han krevde gjennomført i bispedømmet. Det skulle være 4 klasser og eksamen 2 ganger i året ved prest og klokker.Ordningen ble gjennomført i Strinda, men det er uvisst hvor lenge. I 1737 erklærer stiftamtmannen og biskop at det er en skolemester i bygda.

23.januar 1739 kom den første skoleloven i Norge. Barna skulle ha minst tre måneders undervisning fra 7- 10 årsalderen. Klokkerne skulle nå holde skole på dansk. Bygda måtte bære alle kostnadene ved skolen, og det ble fastsatt en skoleskatt. Det ble skoletvang for barna. En plakat og nærmere anordning kom i 1741 som la ansvaret for gjennomføringen på bygda. Anton Brunbass var prest i Strinda og lot skoleverket seile sin egen sjø.

En Omgangsskolelærer reiste så rundt i bygda. Det gikk 2 år før han kom tilbake til samme sted. Undervisningen i Omgangsskolene foregikk i det daglige oppholdsrommet på gården. Skoleholderen bodde der mens skolen ble holdt og han fikk kost på gården.

Den første læreren som er nevnt het Even Lorentzen. Da Simon Wolf kom som prest til Strinda fikk han mer skikk på skolene, og det ble etter hvert 3 lærere i bygda.

Første faste skole kom i gang på Bakklandet i 1778. Skolen hørte inn under Bakke kirke. Det ble kjøpt inn en gård i Bakklandets Nygate, men bedre lokaler ble bygd i 1794 med tilskudd fra de Angellske stiftelser. Nå fikk bygda en fast skolelærer og 3 omgangsskolelærere.

Henrik August Angell sørget for at Lade sokn fikk fast skole. I 1819 foreslo han for stiftsdireksjonen å kjøpe parsellen Lykkens prøve.

Ole Quam opprettet i 1810 en arbeidsskole for gutter på Bakklandet, denne ble fortsatt i 1825 på Lykkens Prøve. Se Ole Quams legat.

Kilde

  • 1. Johan B. Rian. Strinda bygdebok 2. bind.


Interne lenker