WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Skatteforhold

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Ordninga av skattene har vært skiftende gjennom tidene. Her nord var den viktigste skatten i middelalderen leidangsskatten som ble betalt både i bygd og by. (Litt om ledangsordninga se Strinda bygdebok bind II, s. 336). Denne skatten kom den gamle landevernsordning til gode.

Videre nevner vi matrikkelskatten på jordgods. Om denne er gitt ei utgreiing i bind I, side 86 o. f. Dette er de gamle faste skatter som vi og kan kalle jordbokskatter, fordi de vanlig er å finne i «jordbøker».

Fra kirkelig hold fikk en tiendeskatten som ble innført i Sigurd Jorsalafarers tid. Den gikk til kirken, presten, bispen og defattige. Den siste delen er etter reformasjonen nevnt med bondeluten. (Se også bind II, s. 27, og 54). Om disse skattene ser vi lite i fogdarkivet.

En ekstraskatt ble pålagt i 1520 på den tid da Kristian II holdt på å ville legge under seg Sverige. (Det Stockholmske blodbad). Denne skatten skulle legges i sølvmynt eller sølv etter vekt eller i begge deler. Men mange har også lagt den i andre varer, trulig fordi de ikke har hatt sølv. Denne skatt har vært kalt sølvskatten.

Foruten de faste skattene ble det lagt skatt på ymse næringer. Hadde noen sagbruk, skulle de betale bordskatt og var der en kvern, skulle der betales kvernskatt. I hvert tilfelle skulle myndighetene skyldsette næringen , og avgiften gikk i den kongelige kasse.

Ved forordning av 23. september 1763 ble pålagt en ekstraskatt for å finansiere militære styrker som fogd og lensmenn fikk bry med.

En skatt som ofte er nevnt i denne tida, og som mangeganger var brysom å få inn, var den såkalte konsumsjonsskatt, eller som vi kanskje kan kalle forbruksskatt, dvs. skatt av kjøpte levnetsmidler. Vi må betale toll for innførte varer fra utlandet. Her er det tale om skatt påvarer som var innkjøpt fra produsenter her i landet. Bønder og husmenn var fritatt for skatten, for de var sjøl produsenter. Bøndene måtte derimot betale noe som kaltes folkeskatt, skatt for tjenestegutter og tjenestejenter. Likeså måtte bøndene betale stallskatt.

Folk som levde på gardene og som ikke hørte til familien eller til tjenerskapet, men hadde egen husholdning var kalt inderste, og de måtte betale konsumsjonsskatt, det samme var tilfelle med arbeidsfolk som ikke var i fast tjeneste, men tok tilfeldig daglønnsarbeid.

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 3. bind.

Interne lenker