WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Søbstad gård

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Søbstad gård 1955
Søbstad gård 1964
Søbstad gård 2018
Slåttonn på Søbstad.JPG
Søbstad , gnr 45/1 i tidl. Leinstrand kommune.

Trondheim kommune vedtok 25. september 1969 å søke departmentet om tillatelse til å ekspropriere ca 265 deka av eiendommen Søbstad.

Tiller historielag forteller:

Datoen er 18. april 1972. På formiddagen kjører bulldozerne inn over jordene på Søbstad. Eter mange henvendelser fra Trondheim kommune nektet Søbstadbrødrene Reidar og Torleif å forhandle om kjøp av eiendommen. De ville ikke selge slektsgården. «Ka ska vi med pængan? Vi ha aller villa ha dem. De e gården vi ha villa hatt», og såføyer de yil litt bittert «Papirlappa ha itj vi bruk for».

Denne ettermiddagen da bulldozerne dundret inn over Søbstadjordene, gikk de gamle brødrene mot overmakta bevepnet med hesjestaur. Det ble en ulik kamp som brødrene var nødt til å tape.

Som om dette ikke var nok, kom en politipatrulje med 5 mann med køller og hunder for å ta beslag i et par salonggevær, ei hagle og noe ammunisjon. rsaken til politiaksjonen var følgende: ei søster av brødrene lot en replikk falle om at de hadde våpen å forsvare seg med.

Torleif Søbstad ble tatt med til politistasjonen og satt på ei celle. Da forhøret var over, tilbød politiet å kjøre han tilbake til gården, men da svarte den gamle bonden. «Æ vill tj skyld dokker nokka».

Søbstad er beskrevet i bygdeboka fra side 370. Reier Hoel fra Rennebu kjøpte gården i 1879. Hans sønn Anders Søbstad ble far til de 4 søsknene på Søbstad; Ingeborg, Karen, Reidar og Torleif. Etter at faren døde i 195 overtok sønnene drifta av gården som var på 550 dekar og hadde 365 dekar dyrket mark.

Gården gikk over til Liv og Odd Mosbakk som ønsket å restaurere alle bygningene og bosette seg på gården.

Adresseavisen forteller 10.2.2001:

Det er en staselig «bygård» ekteparet Liv Ingrid og Odd Olav Mosbakk har klart å skape ut av arven etter Torleif Søbstad, som døde i 1995. Gården som beboerne kjempet for med nebb og klør og hesjestaur for at den ikke skulle bli spist opp av bydelsutbyggerne, er blitt tatt vel vare på og rehabilitert gjennom et møysommelig arbeid, der eier, håndverkere og antikvarer har gjort et felles løft. Det er blitt både en funksjonell fremtidsbolig og et tilbakeskuende bydelsmuseum ut av Søbstad-arven. Oasen på Søbstad Det henger ennå litt julestemning igjen når vi runder eldreboligblokkene og kommer inn på tunet. Kanskje er det lyssettingen, kanskje er det fugleneket, kanskje de få centimeterne med nysnø som dalte ned samme formiddag som setter den spesielle rammen. For her er det både uventet stille, og et annerledes miljø, i en bydel som ellers er full av liv og aktivitet. Et historisk ankerfeste i bydelen. Bestemor til Odd Olav Mosbakk ble født på Søbstad. Selv vokste han opp på Løkken, men tannlegen har i en årrekke bodd på Heimdal hvor han fra hagen hadde utsikt mot gården. Nå er eneboligen i Lerkeveien solgt og familien har flyttet inn på Søbstad. Inne i hallen står kista som ble reid opp til seng da Mosbakk var baby i Meldal. Den hadde bestemor fått med fra Søbstad. Nå er den, sammen med sofa, gyngestol og andre ting, kommet tilbake til utgangspunktet. Det er det meste på Søbstad gård. For her er alt originalt. Den lave og brede døra til klesskapet ute i gangen er hentet inn fra mastua. Før første verdenskrig flyttet forresten sjølfolket ut i mastua hver sommer, når byfolket kom og leide seg inn på gården for sommeren. Tatt vare på Ansiktsløftningen både innvending og utvendig er formidabel siden de siste årene Søbstad-brødrene Reidar og Torleif satt ved vinduet på kjøkkenet. Men både skap og hyller, og delvis også panelet på veggene er bevart. I første etasje er det lagt nytt gulv. Før det kom på plass hentet man opp jordvarme til varmepumpe og la vannrør under alle gulv. For var det noe Mosbakk fikk nok av i sine barndomsår, så var det at det var golvkaldt. På stabbur og lån er det bevart mye gammel skifer, men låvetaket har flere tonn med nydelig 75 år gammel altaskifer, hentet fra Heggdal gård. Første del av den store trønderlåna på gården, som opprinnelig strakk seg helt bort til Åsheim skole, ble bygget i 1804. Siden er den påbygd flere ganger, både i 1874 og 1906. Under restaureringen fant man avispapir og tapet på en av veggene. Avisen var fra 1874. Både biter av avisen og tapeten er rammet inn og hengt opp som «kunst» blant Widerberg, Finne, Johannessen og Bleken. - Påbygningene kom nok etter hvert som beboerne her fikk bedre råd og familien vokste, mener Mosbakk. God plass var det nødvendig at det var på Søbstad, for finstua på gården var i mange år forsamlingssted for menigheten. Frem til ganske nylig hadde beboerne sin egen emissær, Immanuel Ottesen fra Bergen. Han kom på jevnlige besøk og sendte alltid julekort. At veggene fremdeles prydes med broderte gudsord er derfor bare rett og rimelig. Under krigen, da tyskerne okkuperte Åsheim skole, ble det holdt undervisning for skolebarna her. Guro Selboe var den siste lærerinna som underviste på Søbstad. Skriver historien På loftet er gulvet fra gamlestua havnet. Det samme er trappa som før gikk opp til andre etasje. Loftet er blitt et lite museum til minne om de tidligere beboerne. De kastet ikke noe, og de nye eierne har interesse av å ta vare på det meste. - Loftet skal bli skrivestua mi. Jeg har tanker om å skrive historien om gården og slekta, røper Odd Olav Mosbakk. Han viser oss rundt i andre etasjen. «Gulrommet» er tenkt som gjesterom, «blårommet» er foreløpig bare et roterom. Helt siden 1500-tallet har det vært gård på Søbstad-eiendommen. Reier Andersen Hoel var den første fra «Søbstad-slekta» som bodde her. Reier var født 17. april 1845, og overtok gården i 1879. Opprinnelig hadde han planlagt å emigrere til Amerika. Han hadde forpaktet Hoeggen gård av trelasthandler Einar Digre fra 1875, og fikk nok hjelp fra samme Digre da han kjøpte Søbstad og valgte å bli i gamlelandet. Reier Andersen Hoel var en markant mann som bl.a. satt i kommunestyret. Hans tre barn fikk navnene Anders, Ingeborg og Randi. Sistnevnte, som fikk hele tolv barn i løpet av 14 år (!), var altså bestemor til dagens eier. Broren Anders giftet seg i Domkirken med Kari i kroningsåret 1906. De fikk fire barn, guttene Reidar og Torleif, og jentene Karen og Ingeborg. Ingen av de fire fikk barn eller flyttet noen gang fra Søbstad gård. Odd Olav Mosbakk skryter av håndverkerne som har stått bak rehabiliteringsarbeidet. Fra tømmermester Gunnar Tørriseng til malermester Per Hårstad og skiferlegger Harald Belsås. Far og sønn Romundstad har bevart mye av sjela i huset ved å restaurere dørene og de originale vinduene med broget, gammelt glass. På vegger, tak, dører og skap er det brukt rundt 20 forskjellige farver. Underveis har Odd Olav Mosbakk dokumentert gjennom mer enn 500 bilder både den opprinnelige tilstanden og det store arbeidet som er utført. Her og der måtte man bruke Petter Smart-metoder for å få orden på bl.a. «hengende tak». Men mye av sjarmen og sjelen i huset er at ikke alt er likt eller for rettlinjet. Det er ingen herregård de nye «husmennene» på Søbstad har forsøkt å skape, men en modernisert trønderlån med særpreget i behold, og samtidig også en funksjonell bolig for en familie.

Kilder

  • Erling Lauglo. Leinstrand - et lite stykke Norge bind I og II
  • Sigurd Aftret Artikkel i årsskrift 2004 fra Tiller historielag