Reperbanen i Ilsvika

Reperbanen i Ilsvika lå i Ilsvika øst for Ilsviken gård.

Heinrich Meincke (1746–1827) søkte i 1796 om kongelig privilegium for opprettelse av en reperbane 'paa den mig tilhørende Ejendom Ihlsvigen, som ligger paa Byens Territorium'. Henrich Meincke var ikke bare eier av Ilsvika, men også bror av Hoffagentinne Catarina Lysholm som festet 'reperbanen i Steinberget' tyve år tidligere. Det kan tenkes at han ønsket å overføre privilegiet og noe av utstyret fra Steinberget til et nytt anlegg, for å sikre leveransen av tauverk til sine betydelige skipsfartsinteresser og til verftet han hadde etablert noen år tidligere på Bakklandet.

Meinckes initiativ falt ikke i god jord hos en gruppe framtredende borgere, som i april 1796 henvender seg til magistraten med et skriv, der de peker på at repslagernæringen gir dårlig lønnsomhet, og fremhever nedleggelsen av banen på Steinberget som bevis på dette. Videre spørres det om '...hr. Meinckes hensigt er at misbruge sin magt og Rigdom, at ruinere med sit Anlæg de 2de før nævnte Reberbaners Drift ...'. Brevet er undertegnet av de knapt mindre rike og mektige borgerne Hoë, N. Schmidt, Carsten Wensell, Jelstrup, Sommer, H. Wensell, Lorck, Erlandsen, Wingaard, Geding og Ulich.

I 1801 foregår fortsatt behandling av søknad om privilegium for drift av reperbane. Stedet angis nå som 'på Ihlevolden' og 'fra Skandsen til Arilds-løkken'. Henrich Meincke oppgir at han har fått tak i en repslager Johan Peter Iversen til å drive det planlagte anlegget. Samme år er Iversen registrert i folketellinga som bosatt 'i forstaden Ihlen' og sysselsatt som 'Mester paa Hans Pettersen Dicks reberbane'. I 'forstaden Ihlen, Hus 9, udenfor Elven' er det videre registrert at det bor 2 repslagersvenner og tre læregutter. Dick selv er ikke registert i folketellinga.

Wilhelm Støren hevder at Hans Pedersen Dich overtok en reperbane i Ilsvika i 1780-årene (og at den var opprettet i 1736). J.O .Johansen skriver at Dick startet reperbanen i Ilsvika i 1780. En reperbane i Ilsvika har åpenbart vært virksom før år 1800, men neppe så tidlig som i 1736. En oppstartsdato rundt 1780 er nok også i tidligste laget. Men 1780 er sannsynligvis datoen for oppføring av Dickgården, og reperbanen har nok ligget nær denne.

Det er meget mulig at Dick har startet sin reperbane før Kongens privilegium forelå, men det har neppe gått mange år før de øvrige reperbaners eiere protesterte. Det første protestskrivet til magistraten er datert i 1796, og vi kan derfor gå ut fra at Reperbanen i Ilsvika har vært i funksjon før dette tidspunktet.

Hans P. Dick hadde betydelige eierinteresser i Ilaområdet. Han overtok familien Meinckes eiendommer i Ilsvika, og kunne i 1803 overlate både Arildsløkken, Dickaunet og Ilsviken gård, med reperbane, til sin sønn Andreas Svane Dick. Denne drev reperbanen med stadig dårligere utbytte fram til 1845, da han måtte melde oppbud, hvoretter han "boede i den lille Gaard ved Reberbanen i Ihlsvigen, hvor han kummerlig fortsatte Rebslageriet", inntil hans eldste sønn overtok. Men i 1849 gikk også denne sønnen konkurs og både reperbanen og Ilsvika ble overtatt av kemner Hans N. Ellefsen.

Ilsvika reperbane skal ifølge en artikkel i Adresseavisen i 1925 ha ligget "langs stranden utover mot Ilsviken hovedgaard', og ha vært 'den mest velbyggede og velstelte av samtlige lignende anlæg inden vor bys grænser'. Flere årtier seinere gikk det fortsatt gjetord om repslager Hans P. Dick og den enestående kvaliteten på hans arbeide.

Kaptein Holms kart over Ilsviken fra 1858

Les mer

• Vindheims notat om reperbaner

Kilder

• Trondheim byleksikon
• Jan B. Vindheim. Reperbaner i Trondheim 1637 - 1925