WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Reitgjerdet sykehus – kronologi

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

1854: Stortinget bevilget midler til en pleieanstalt i Trondheim for spedalske fra Trøndelag og Nord-Norge.

1861: Reitgjerdet sto ferdig med 250 plasser.

1869: Christian Hornemann Hirsch ble ansatt som forstander og lege ved Reitgjerdet asyl i Strinda 26.6.1869 og han ble der til 1.10.1874.

1874: Anton Julius Sand ble direktør, han var der til 1915.

1880: Egen avdeling for pasienter som var spedalske og sinnsyke.

1914: Stortinget besluttet at Reitgjerdet skulle nedlegges som anstalt for spedalske.

1915: Eliot Sofius Rüsing blir direktør

1918: Johan Sofus Widerøe blir direktør.

1919: Stortinget vedtok at Reitgjerdet skulle omorganiseres til sinnsykeasyl for «særlig vanskelige og farlige sinnsyke».

1921: De siste spedalske forlater Reitgjerdet

1922: Egen lov om Reitgjerdet Sykehus der Sosialdepartementet ble gitt kontroll med inn/utskrivning. Utstrakt samarbeid med Kriminalasylet i Trondheim.

1923: Karl Anton Andresen blir utnevnt 12.5.1922, han tiltrer som direktør fra mars 1923.

1939: Egil Rian er direktør under 2. verdenskrig

1947: Henry Anker Lundh ble direktør og satt i stillingen til 1970.

1961: Kriminalasylets funksjon ble overført til et utbygd Reitgjerdet med 260 senger. Avgjørelsesmyndigheten ble lagt til sykehusets direktør.

1964 – 80: Fire legestillinger hvorav to var besatt. Første sykepleier ansatt 1968. Fra 1972 sivilarbeidende leger, i gjennomsnitt to personer.

1969: Hos 35 pasienter der tvangsmidler ble brukt, var gjennomsnittet 284 dager for hver. Pasientene måtte legge seg kl 18.30 (Dag og Tid 1972).

1969: Finn Brasch Larsen ble ansatt som overlege og direktør. Sa opp sin stilling i 1979.

1970: Jon Raanes (innlagt 1953) reiste søksmål mot Staten med påstand om utskrivning. Gjentatt 1972 og 1975. I 1976 overført Dikemark sykehus. Senere flere søksmål og ble tilkjent erstatning i flere omganger.

1973: 12 offentlig godkjente sykepleiere.

1973: Overlege/direktør Finn Brasch Larsen: «100 – 110 av totalt 230 pasienter fyller ikke Reitgjerdet-betingelsene om å være særlig vanskelige eller farlige».

1975: 200 pasienter, 100 pleierstillinger. Første ergoterapeut 1978, første psykolog. ble ansatt 1979.

1976: 200 pasienter, 1978: 156, 1979: 104, 1980: 30 pasienter.

1978: Gjennomsnittlig liggetid for gjenværende pasienter 16 år. Halvparten av disse ble anslått å kunne henvises til annen omsorg.

Oktober 1978: Sivilarbeider og lege Svein Solberg hjalp Rolf Stenberg å rømme. Dette utløste en intens offentlig debatt og flere utredninger. Svein Solberg ble tiltalt og fikk i februar 1980

1979: Overlege Finn Brasch Larsen fikk innvilget 1 års permisjon fra sin stilling. Etterfølgeren Reidar Larsen ble satt under administrasjon etter tre måneder, blant annet på grunn av utskrivninger som ble oppfattet som uforsvarlige, og fratrådte etter fire måneder i stillingen. Finn Brasch Larsen valgte senere å si opp sin stilling.

1979: Ole Johan Lund blir direktør

1980: 142 pleiere, hvorav 16 offentlig godkjente sykepleiere. I årene fram til 1979 ble det anvendt ca 30 millioner kroner til bygningsmessig opprusting.

Kilde

  • 1. Nedleggelsen av Reitgjerdet sykehus, seminar 27.9.2010


Eksterne lenker