WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.

Reinskloster

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Reinskloster og Rein gård. Foto: Jan Habberstad 2016
Reinskloster-skisse
Reinskloster-sammenbygging med Rein gård. Foto: Jan Habberstad 2016
Reinskloster-ruin. Foto: Jan Habberstad 2016
Klosterruinen Reinskloster ligger i Rissa kommune på Fosenhalvøya, på gardstunet til Rein gård.

Nonnekloster av ukjent orden, muligens augustinerordenen. Klosteret ble opprettet kort etter 1226 og viet til St. Andreas. Det opphørte som selvstendig stiftelse i 1532.

Rein nonnekloster lå på en dominerende høyde i det flate Rissalandskapet, med vid utsikt mot den ytre delen av Trondheimsfjorden. Klosteret ble opprettet av Skule Bårdsson (1189-1240)Hertug Skule jarl. Hans søster var dets første abbedisse.

Klosteret er lite omtalt i skriftlige kilder og ordenstilhørigheten er ikke kjent. Trolig har det vært en augustinerstiftelse for fornemme kvinner. Vi hører for eksempel at hertug Skules datter, dronning Margareta, som var gift med Håkon Håkonsson, tilbrakte sine eldre dager i dette klosteret.

I 1317 skal klosteret ha blitt herjet av brann, men satt i stand ganske raskt. I 1531 lot Fru Inger til Austråt seg velge til forstanderinne for klosteret, mot å sørge for abbedissen og søstrene. Fru Inger ble sittende med klosterlenet til hun døde i 1555. Etter den tid ble Rein et verdslig godslen.

Deler av klosterkirken er bevart som ruin på tunet til den nåværende Rein gård og er delvis bygget sammen med hovedbygningen. Klosterkirken var en langkirke med tverrskip og med to små kapeller på hver side av koret i øst. Vestveggen med nedre del av selve vestgavlen er bevart. I øst er deler av tverrskipene og korpartiet bevart, mens langveggene i skipet er fjernet. Kirken er tydeligvis blitt bygget i flere etapper. Den første kirken, som trolig var korsformet, ble senere utvidet med et skip mot vest, slik at kirken fikk en total lengde på nesten 40 m. Øst for tverrskipet, på begge sider av koret, lå kapellene. Klosterbygningene, som lå syd for kirken, kan trolig fremdeles finnes i grunnen under den nåværende hovedbygningen fra 1866.

Steinhuggermerker og arkitekturdetaljer forteller at det har vært tilknytning til byggearbeidene ved domkirken i Trondheim.

Ansvaret for selve ruinen ble overlatt Fortidsminneforeningen i 1888, og dette innebar et tett samarbeid med godsets eier.

Klosterruinen er, på grunn av sin alder, automatisk fredet. Gårdens hovudbygning, meieribygning, fjøs, borgstue og deler av hage- og parkanlegget ble fredet 10. november 2014.

I Sigrid Undsets romantrilogi Kristin Lavransdatter tilbringer hovedpersonen sine siste leveår i Reinsklosteret.

Kilder

  • Norges klostre i Middelalderen
  • Wikipedia
  • Dag Bertelsen. Kirker i glemselens slør. Søkelys på det norske kirkelandskapet i middelalderen. Eget forlag, 2016.
  • Terje Bratberg om Reinsætten i Norsk biografisk leksikon