WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Ranheim Samvirkelag

Fra WikiStrinda
(Omdirigert fra Ranheim Forbruksforening)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ranheim Samvirkelags første styre
Foto: Arbeiderbevegelsens Historielag i Trondheim. Årbok 2002
Annonse fra "Julehilsen - Strinda 1933"

Ranheim Samvirkelag, eller Ranheim Forbruksforening som var navnet fra starten, ble stiftet 11. august 1907. Forretningslokale var ikke noe problem, forgjengeren Ranheim Aktie Handelsforening hadde nemlig utkonkurrert sin nabo, handelsmann Kroppan, og kjøpt hans gård og flyttet dit. Men like etter gikk også handelsforeningen konkurs og gårdhandelen gikk over styr. Dermed sto lokale ledig både med butikk og bakeri og kontrakt ble undertegnet for 5 år.

Forbruksforeningen hadde fra starten 59 medlemmer og en startkapital på 2060 kroner.

Forretningen ble åpnet 3. september 1907. Ved det første årsoppgjøret, etter 4 måneders drift, var omsetningen 11.000 kroner, og fordi en stor del av kundene ikke var medlemmer, kunne det deles ut medlemsutbytre på 7%, noe som året etter økte til 10%. Foreningen ble startet som at aksjeselskap, men ble omgjort til andelslag 1923 og medlemskap ble oppnådd ved tegninger av andeler. Navnet ble forandret til Ranheim Samvirkelag i 1940.

Det viste seg snart at butikken ble for liten, og spørsmålet om egne forretningslokaler meldte seg. Interessen og entusiasmen hos medlemmene var stor, og det ble på medlemsmøte 6. februar i 1910 vedtatt at hvert medlem skulle sette av 2% av kjøpeutbytte til et byggefond. Tomt ble kjøpt på eiendommen Petersborg-Fredheim Vestre. Nybutikken ble åpnet 19. august 1916. Butikken ble nedlagt 17.august 2013.[1]

I årene etter 1910 fant det sted en rivende utvikling i og omkring Ranheim og behovet for filialer meldte seg med full tyngde. Særlig i strøket ved Hansbakken var behovet påtrengende, men det var komplisert og vanskelig bl.a. med tomt, det skulle derfor gå mange år før planene ble realisert. Men den 16. juni 1922 ble Ranheim Samvirkelag - filial Hansbakken åpnet. Det kan også nevnes at Hansbakken var en av de første butikkene som ble omlagt til selvbetjening, gjenåpning skjedde 15. oktober 1953.

Men det var mange som hadde lengre provianteringsvei enn de på Hansbakken, nemlig Reppe-beboerne. Man søkte å løse dette ved å kjøre varene oppover, men det ble etter hvert besluttet å starte butikk der oppe. Filialen «Samhold» ble åpnet 20. november 1930.

En annen landevinning var filial på nedre Charlottenlund. Da «tyskerhusene» ble frigitt etter krigen og brukt til boliger ble det for alvor aktuelt med filial. Det ble søkt Strinda formannskap om å leie, men det ble tilslutt nødvendig å sende folk til departementet i Oslo for å få en leieavtale. Filialen ble åpnet 14. juni 1946.

Men laget stoppet ikke med dette. Det ble også et folkekrav i Olderdalen at beboerne der vil ha filial. Det hadde jo etter krigen vokst opp en hel liten «by» i dette strøket. I flere år drev laget melkesalg fra bil på stedet (dette var vel før næringsmiddelkontrollens dager?), og det var bare økonomiske vanskeligheter som gjorde at bygging ble utsatt. Men i 1954 ble det fart i saken, og den 15. august 1955 ble filialen i Olderdalen åpnet. Senere bygde laget også filial i Askeladdveien og på Jakobsli. Sistnevnte ble jo etter hvert lagets største butikk.

Ranheim Samvirkelag drev helt fra starten eget bakeri, først i Kroppangården og siden i eget hus. Kjøtt- og pølsevarer ble tatt fra slaktermestere i Trondheim, men dette ble tungvint og medførte høyt svinn. I 1923 ble det derfor opprettet en avdeling for kjøtt­ og pølsevarer i kjelleretasjen i hovedforretningen.

Kriseårene 1930-1933

Ranheim var jo et typisk industristed med papirfabrikken som den store arbeidsplassen. Svingninger i konjunkturene avspeilet seg straks i samvirkelagets regnskaper. Den verste krise i lagets historie er derfor årene fra 1930-1933. Arbeidsløshet og innskrenkninger la mørke skygger over stedet. Omsetningen sank og kjøpeutbytte måtte reduseres fra 3% til 1%. Mange medlemmer måtte dessuten ta ut sparepengene sine for å berge hus og heim.

Under krigen okkuperte tyskerne bakeriet visse dager i uken. Dessuten ble bilen tatt slik at man måtte gå over til kjøring med hest. «Brunen» og «Blakken» kom til heder og verdighet igjen!

Når det skal skrives om Ranheim Samvirkelag kommer man ikke utenom å nevne Anders O. Søyseth. Han ble ansatt som bestyrer i 1916 og hadde denne stillingen frem til 1952, altså i 36 år da han trakk seg p.g.a. sviktende helse. I medgang og motgang var Søyseth knyttet tillaget og Ranheims befolkning. Han var like mye organisasjonsmann og agitator som forretningsmann. Den kooperative ide, samvirketanken, lå hans hjerte nært, og som medlem av NKLs representantskap fikk han også anledning til å følge sakene på høyeste plan.


Referanse

  1. Ranheimsavisa 8.7.2013

Kilde

  • Arbeiderbevegelsens Historielag i Trondheim. Årbok 2002