WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Ranheim Østre

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Ranheim Østre
Widerøes luftfoto 1953
Ranheim Østre
Foto: Jan Habberstad 2016
Ranheim Østre
Foto: Jan Habberstad 2015
Ranheim østre, gnr 25 bnr 1, hørte enda i 1661 Bakke kloster til og kom senere i kancellieråd Marcus Nissen Høyes eie. Han eide også de øvrige Ranheimgårder samt begge gårdene i nedre Viken. Efter hans død ble Ranheim østre ved auksjon over hans stervbo i 1763 solgt til enke Rannie Jørgensdtr. for 810 rd. Denne Rannie Jørgensdtr. blev senere gift med Nils Guttormsen Ranum som i 1766 solgte gården til Paul Jonsen (eller Johansen).

Selgeren forbeholdt sig bruken av den under gården hørende hus mannsplass Klokkerplassen som kår. Kjøpesummen var 900 rd. Paul Jonsens enke Catarina Sivertsdatter solgte i 1789 gården til svigersønnen Iver Olsen Bue. Han enke Ulrikke Andersdtr. (Møllerop) blev senere gift med "demittert” løitnant vaktmester Torkild Nilssen Naustan. Nevnte Ulikke Andersdtr. flyttet, mens hun var enke etter sitt første ekteskap, gårdens husbygninger dit hvor de nu står. Før hadde husene som til hørte østre og nedre Ranheim, stått på samme sted. Det skal være den daværende eier av Ranheim Nedre som først flyttet sine hus. I 1822 solgte vaktmester Naustan østre Ranheim til vaktmester Johan Olsen Ranum, som var en søstersønn av fru Ulrikke Naustan. Selgeren, vaktmester Naustan, forbeholdt sig bruken av gården så lenge han levde, om han så ønsket, eller om han leverte gården fra sig, da kår for seg og hustruen. Såvidt kan sees, døde han et par år efter at han hadde solgt gården.

Efter vaktmester Johan Olsen Ranum blev hans sønn Necolai Johansen Ranum eier i 1839. Dennes sønn Johan Necolaisen Ranum blev ved skifte efter sin far overdratt gården i 1853, men overtok den visstnok noe senere. Han solgte den i 1866 til Jacob Sodemann Holtermann og kjøpte så en av Moholt gårdene.

I 1878 kjøpte Marius Støre den av Holtermann. Kjøpesum 42000 kr. Støres hustru Ingeborg, født Ranum, var datter av ovennevnte Necolai Johansen Ranum, som var eier fra 1839. Ved Marius Støres kjøp ay gården kom den således igjen tilbake til den slekt som hadde eiet den tidligere, iallefall fra 1789 av.

Brukere i eldre tid var en som het Knud, i 1683 og i 1722 Iver Clausen. Derefter var Claus Iversen, antagelig førnevntes sønn, bruker. Samtlige disse var leilendinger under Bakke kloster.

Til gården hørte i 1801 5 husmannsplasser med jord, nemlig: Ranheimsbakken, Ranheimshaugen, 2 av navnet Ranheimstrøen samt Klokkerplassen. Den sistnevnte plass har formentlig sitt navn etter en Kristofer Nilssen, som var klokker i Strinda, og som finnes opført som bruker av denne plass i folketellingen fra 170l.

I 1821 blev frasolgt Ranheim Lille (Hansbakken).

I 1900 fikk Marius Støres enke, Ingeborg Støre uskiftebevilling. Hun overdrog gården til sønnen Nicolai Støre i 1906.

Under 2. verdenskrig etablerte tyskerne skytestillinger og tilfluktsrom her. Høsten 1942 ble en halvpart av fjøset som oppbevaringsrom for poteter. Her var russere, serbere, kroater, dansker og belgiere engasjert med sortering og pass.

Ranheim Østre. Foto: Jan Habberstad

Ranheim Østre sett fra vest i januar 2010

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Olav Paulsen. Årbok 2014. Ranheim Bydels Museums Historielag