WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Randulv Os

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Randulv Os
Randulv Audun Os (3.10.1922 i Oslo-) var sønn av oberstløytnant Edvard Os og Ragna Nybø.

Randulv os ble utdannet sivilingeniør ved NTH 1948. Forsker FFI, Kjeller siden 1949. International Fellow Stanford Research Institute 1958-59 med stipend fra NTNF. Bosatt på Lillestrøm 2008.

Randulv Os var passasjer og hadde sterke opplevelser ved togkollisjonen i Sagdalen ved Strømmen 19. mai 1949:

Randulv Os fra Lillestrøm (f. 1923) minnes den tragiske ulykken i Sagdalen. Han var på vei med lokaltoget til Oslo en solblank ettermiddag i mai og hadde satt seg langt framme på venstre side i forreste vogn. – Det var så sterk ettermiddagssol at jeg måtte flytte meg langt bak på høyre side for å få skygge for den intense solen, forteller Os. Dette reddet nok livet mitt, sier han stille. – Jeg minnes ennå det forferdelige, langtrukne braket da El-lokomotivet fra Strømmen maste seg sammen med den mindre robuste passasjervogna i lokaltoget. Vogna var en kombinert passasjer- og godsvogn, hvor det også var førerplass for togføreren. Det tok en evighet av tid før den knuste vogna kom til ro, og jeg hørte min egen stemme rope ut NEI, NEI, NEI! Nesa mi dunket i seteryggen foran så blodet silte, og sko og føtter ble knadd mellom gulvbordene der jeg satt. Blodet silte nedover det stive skjortebrystet og vesten – jeg var livkjolekledd for å synge med studentersangforeningen i Aulaen i Oslo – det kunne jeg vel ikke med dette blodsølet og med oppskrapte lakksko. Der fremme på venstre side i vogna var setene revet løs og kastet hulter til bulter oppunder taket i vogna. Det var der jeg skulle ha sittet og nydt ettermiddagssola. Jeg klarte å stige ut gjennom et vindu og klatret opp skjæringen på høyre side av lokalen. Så ropte noen – ”Det ligger en mann helt fremme – ja, innunder vogna, faktisk!” Der satt og lå en fortvilet mann, som var redd for å blø i hjel fra et knust kne. Jeg kan nå ikke skjønne hvordan jeg hadde vett og krefter til å løfte mannen ut av virvaret med stål og treverk – og plassere ham på skråningen utenfor vognvraket. For å stanse blødningen tok jeg den blodige vesten min og laget et tournique ovenfor kneet hans. ”– Det var vårt første møte, overkonduktør Haakon Buvik. Kirurgene greide heldigvis å stelle kneet ditt, og i ettertid hadde vi mange hyggelige møter.”

Utenfor gjerdet hadde det etter hvert samlet seg mange mennesker – og som i et absurd teater hørte jeg min egen stemme skrike opp til dem at de måtte hjelpe til og ikke bare stå der og glo… Vi så alle at det på taket av el-lokomotivet lå en jernbanemann. I fullstendig galskap var jeg på vei til å hoppe opp på taket for å undersøke nærmere. Men da, - heldigvis - ropte mange: ”Pass deg for den livsfarlige kjøreledningen!” – og det brakte meg raskt til fornuft. I ettertid må vi le av ryktet om brudeparet – noen hadde sett brudgommen i blodig skjorte og med brudebukett i forvirret leting etter bruden – det så ut til å kunne ha vært en brå og dramatisk ende på parets bryllupsreise, avslutter Os.

Se også

Kilde

  • 1. Ingeniørmatrikkelen
  • 2. Harald Ramm Rønneberg. Studenter i Den Gamle Stad. Teknisk Ukeblads forlag 1960

Eksterne lenker

FFIs historie