WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Randi Løvaas

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Randi Løvaas ble gift med Arent Solem
Formaningsbrev fra Randi Løvaas 19. august 1800
Randi Andersdatter Nideng f. Løvaas (1775–1859). Datter av Anders Haldorsen Løvås og Maren Larsdatter Forseth. Gift 1. 1797 med Hågen Eriksen Nideng fra Klæbu. Gift 2. i 1800 9.7.1805 med Arent Solem fra Solem i Klæbu.

I slutten av 1799 holdt Hans Nielsen Hauge oppbyggelige møter på Leinstrand, og en ganske betydelig vekkelse brøt ut. Randi Andersdatter kom snart med i bevegelsen. I 1799 var hun blitt enke etter bare et års ekteskap. Solem var kjøpmann. Etter at Solem giftet seg med Randi, bosatte de seg i Kjøpmannsgaten 42 i Trondheim. Der startet Solem forretning. Før dette hadde han i noen år arbeidet som snekker og tømmermann hos kanselliråd Erik Must på Leangen gård nordøst for byen. Det var også Must som tidligere hadde eid Kjøpmannsgaten 42, og brukt gården som vinterbolig. Randi og Arent gjorde sitt hjem i Trondheim til et samlingssted for haugianere. Kjøkkenet hadde plass til hele 100 mennesker og der ble det holdt oppbyggelser. Familien ble etterhvert velhavende, som en følge av Arents forretningssans. Ekteparet Solem likte å kle seg standsmessig. Det fremkommer både av samtidige portretter og av formaninger i brev fra Hans Nielsen Hauge. Antrekkene ekteparet er avbildet i, i portretter fra rundt 1800, er ifølge drakthistoriker Karin Sinding korrekte for perioden 1795–1820 og preget av forfengelighet.

I perioden 1812 til 1815 bodde ekteparet Solem på Værnes gård i Stjørdal. Fra 1819 til 1824 eide de gården Moholt vestre øst for Trondheims sentrum, den gang i Strinda kommune, og innrettet seg på samme vis som i Solemsgården i Kjøpmannsgaten, med plass til store menneskesamlinger. Solem bygde nye hus og installerte en linmaskin, drevet av hester, på gården. Han var inspirert av Hauge, som ivret for linavl og lerretsveving. Det var stor aktivitet på gården, både når det gjaldt handel og åndelige møter.

Hans Nielsen Hauge skrev i et brev av 22. mars 1823 at han forsøkte å finne en gård til Solem på Oslo-kanten. Han ønsket «flere snilde Venner som kommer for at virke og lyse».Hans Nielsen Hauge døde i mars 1824, men Randi og Arent solgte likevel Moholt Vestre samme år og flyttet til Christiania. Der drev Arent først handel, men overtok senere Sandaker gård i Aker. Han var aktiv både i det åndelige og politiske liv og ble blant annet valgt som varamann til formannskapet. Da kommunen tok fatt på arbeidet med å forbedre skoleforholdene, tilbød Solem å holde skolehus de første tre årene. Fra første stund på Østlandet deltok Solems på Hauge-vennenes møter.

I 1827 fikk Randi og Arent den første kontakt med Grundtvigs skrifter, og deres hjem i Sandaker ble et midtpunkt for samtaler og studier av Grundtvigs tanker. Hans Nielsen Hauge fattet også interesse for Grundtvig tidlig på 1800-tallet. Hauge sendte pengegaver til ham og reiste til Danmark for å møte ham. Senere fulgte andre haugianere etter, deriblant Randi og Arent Solem og deres sønn Fredrik. Solems korresponderte også en periode med Grundtvig.

Randi Solem holdt oppbyggelsesmøter. For å komme til møtene på Østlandet gikk hun på ski over Dovre om vinteren! I 1850-årene var hun i Danmark og fikk møte Grundtvig. Hun diktet en salme "O søde Jesus, Livets fyrste". I familien Solems hjem i Kristiania kom også den kjente presten W.A. Wexels ofte, likeså Ole Vig.

I 1840 reiste Randi og Arent igjen tilbake til Trondheim. Arent kjøpte og drev en tid skipsverftet Karlslyst i Hommelvik og gården Stavne Øvre i Strinda.

I 1857 døde Arent Solem som en aktet borger på sin gård Stavne Øvre, vel to år før sin kone Randi.

Randi og Arent fikk i alt 11 barn, men bare én av dem, Fredrik Solem, ble mer enn 20 år. Røvik (1993) skriver om familiens flytting til Trondheim i 1840 at det «skjedde uheldige ting med Fredrik, og familien flyttet tilbake til Trondheim av den grunn». Han utdyper ikke hva dette uheldige er, men senere skulle Fredrik komme til å leve et mangslungent liv. Han startet landbruksskole på Munkvoll gård og ble en aktet mann i Trondheim. Han fikk også medlemskap i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, men han kom stadig i pengeproblemer og lånte penger både av faren og andre. Fredrik begikk selvmord ved å ta stryknin, etter at han ble tatt på fersk gjerning under et innbrudd i Norges Banks lokaler i Trondheim. Dette skjedde etter at begge foreldrene var døde.


Kilder

  • Tiller bygd- og by. Henry Kristian Jensås 1980
  • Arne Skjånes. Artikkel i Tiller historielags årsskrift 1998