WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Proton A/S
Proton A/S Trondheim (tidl. Siemens), Schultz gate 8, grunnlagt 1908, fikk sitt navn Proton i 1947. Flyttet senere til Industribygget i Innherredsveien.
"Protonbrygga", HV-brakka på Verftstomta ved Bakke bro, på Bakklandet,ble bygget 1940 av tyskerne og revet 1967. Navnet indikerer at Proton holdt til her med kontorlokaler. Deler av bygget ble senere gjenoppført som lager i Haakon VIIs gt 13B.
Siemens Norsk Aktieselskap Trondheim ble grunnlagt i 1908 og forandret i 1946 firmanavnet til Det Norske Elektrisitets- Aksjeselskap Siemens. Navnet ble forandret til A/S Proton i 1947.
AS Proton i 1957 flyttet inn i Idungården i Nordre gate og etablerte en butikk i byggets 1. etasje. Her ble alle husholdningsapparater og hvitevarer fra Siemens AG presentert. Butikken ble avviklet sommeren 1963 da AS Siemens flyttet alle kontorer til nye bygg Siemensblokka på Sluppen Nord.
1945-1960: "Fiendtlig eiendom" får norske eiere og nytt navn
På grunn av de norske Siemens-selskapenes tyske eierskap ble disse beslaglagt som fiendtlig eiendom da 2. Verdenskrig var slutt i 1945, og den tyske okkupasjonsmakten trakk seg ut av Norge. Aksjene i tre store tyske selskaper, herunder Siemens, ble i 1947 solgt til et bergensk investeringsselskap. Det var Bergen Industri Investering, etablert av det private Bergen Telefonkompani, som ble tvunget til å selge sine eiendeler og utstyr til Televerket da konsesjonen deres til å drive privat telefonselskap utløp. Salgsprsen ble på hele 17 millioner kroner, og det rakk til å få 80% av aksjene i de tyske storselskapene. Staten kjøpte de resterende 20%.
Det belastede Siemens-navnet ble skiftet ut med Proton. Kontakten med Tyskland ble imidlertid ikke brutt: Siemens ble reetablert i det frie Tyskland, og kom raskt tilbake som en viktig leverandør av teknologi som trengtes i gjenoppbyggigen etter krigen. Proton var hovedagent for Siemens i Norge. I tillegg videreførte Proton Siemens anlegg i Norge, og etablerte også ny virksomhet. Proton hadde blant annet en fabrikk i Rosenborggt 19 på Majorstua, med produksjon av bl.a. båndspillere. Det hadde også Ovnsfabrikken Vegar på Tomter. 1960: Siemens gjenerobrer Norge
I 1960 var Norge på mange måter ferdig med etterkrigstiden, og mer normale tilstander kunne gjenopprettes. Tyske Siemens ønsket å kjøpe tilbake sine gamle datterselskaper, som Proton på mange måter i realtiteten var Bergen Industri Investeringsselskap hadde også behov for å frigjøre kapital, og med Stortingets godkjennelse ble aksjene solgt tilbake til Siemens i 1960. Saken vakte noe debatt fra skeptiske politikere, men innvedingene gikk i hpvedsak mot utenlandsk eierskap i prinsipp, og ikke lenger mot Tyskland som sådan.
Firmaets første sjef var Arne Høeg som innehadde direktørstillingen til september 1940. Han ble etterfulgt av tidligere overingeniør Torbjørn Jemtland. Thorvald Selmer ble direktør i 1947 etter at Torbjørn Jemtland hadde overtatt direktørstillingen ved Proton A/S Oslo.
Proton A/S hadde sitt hovedkontor i Oslo, søsterselskaper i Bergen, Stavanger og Skien, og representanter i Kristiansand, Larvik, Arendal og Hamar. 135 funksjonærer og arbeidere var ansatt ved Trondheimskontoret i 1949.
Firmaets virksomhet omfattet prosjektering og utførelse av kraftanlegg, elektriske installasjoner for industrien og husinstellasjoner. Av anleggsvirksomhet på det svakstrømtekniske området kan nevnes telefonanlegg, elektriske signal- og uranlegg, brannalarmanlegg, elektrokjemiske anlegg, elektriske og varmetekniske kontrollanlegg for kraftverker og industri, samt røntgen- og elektromedisinske anlegg for sykehus.
Firmaet hadde også reperasjonsverksted for elektriske maskiner og apparater. Her ble også framstilt apparattavler, elekrtriske ovner mv.
Kilder
- Det norske næringsliv. Fylkesleksikon Sør-Trøndelag 1949
Eksterne lenker