WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Port Arthur
Port Arthur, boligområde i Trondheim oppført 1902-1904 fra Skansegata til Krangata, på Bakklandet. Oppkalt etter russernes hovedfestning i Mandsjuria i dag kjent som Lüshunkou, som ble erobret av japanerne under den russisk-japanske krig 1904-1905.
Arkitekter for bygningene i Porth Arthur 1,3,5,7,A og B samt nr 11 var Thorkild Gulliksen Borg og Johan Peter Osness. Byggmestre var Johan Sæther, E.H.Olsen, Edward Lyng, H. Gilde, Lyng/Gilde/Selnæs.
Port Arthur var til 1996 en del av gaten Brinken.
Sus av verdenshistorie på MøllenbergI en by med så lange tradisjoner som Trondheim har, kan vi lære mye historie ved å gå stedsnavn etter i sømmene. Dersom vi tar for oss et område nær toppen av Brubakken, finner vi en konsentrasjon av navn som inspirerer til nysgjerrighet. Navn som Skrenten og Brinken skjønner vi nok har med terrengformasjonen å gjøre og godtar uten videre det som forklaring. Vår vitebegjærlighet blir nok mer pirret når vi hører navn som Møllenberg, Skansegata og kanskje framfor alt Port Arthur.
Navnet Møllenberg vil vi vel også straks assosiere med mølledrift, men kanskje vil noen av oss stusse litt over navneformen. Ville ikke Mølleberg eller Mølleberget være mer i samsvar med ”godt norsk”? Det er ganske interessant at den betegnelsen vi ennå i dag bruker, skyldes mannen som vi best kjenner som reguleringsarkitekten av Trondheim sentrum etter Hornemannsbrannen i 1681, luxembourgeren generalmajor Johan Caspar von Cicignon. Vi har lett for å glemme at Cicignon også hadde som oppgave (etter ordre fra enevoldskongen i København, Christian V) å anlegge en festningsby. Som et ledd i denne prosessen ble det også besluttet å bygge et forsvarsverk på bergplatået rett opp for Bakklandet, hvor det hadde stått en vindmølle. Den tysktalende Cicignon omtalte, bl.a. ifølge lokalhistorikeren Wilhelm K. Støren, stedet som Mühlenberg, en betegnelse som etter etter hvert ble ”fornorsket” til Møllenberg. Ellers viser lektor Haakon Odd Christiansen i skriftet ”Gatenamn i Trondheim i gammal og ny tid” (1974), til Cicignons reguleringskart, hvor vi kan finne bl.a. påtenkte gatenavn gjengitt i tysk språkdrakt. Som eksempler kan nevnes: König Strasse (”Kongegate”), Königin Strasse (”Dronninggate”), Norder Strasse og Süder Strasse.
Den nevnte mølla ble antakelig reist der oppe på berget ved starten av1600-tallet. Det rår en del usikkerhet om når den ble revet. Kanskje ble den ødelagt under krigshandlingene i 1658-60, da Trøndelag ble gjenerobret fra svenskene, men det er også blitt hevdet at den først ble revet kort tid før Cicignon kom til byen. På et kart laget av en svensk offiser i 1658 kan vi se vindmølla tydelig inntegnet på den knausen hvor, etter alt å dømme, kunstneren Jacob Maschius satt da han i 1674 lot seg inspirere til sitt kjente kopperstikk, som viser de sentrale delene av Trondheim før den store bybrannen sju år etter.(Stikket er gjengitt i stort format på sørveggen i inngangspartiet til Trondheim Folkebibliotek.)
Møllenberg skanse, som stod ferdig 1685, skulle gjøre tjeneste som et framskutt forsvarsverk i tilknytning til Kristiansten, som hadde blitt ferdigstilt året før. I 1816, 131 år etter at den ble anlagt, ble Møllenberg skanse besluttet nedlagt og kort tid etter revet. Dette var som en følge av at Kristiansten med tilhørende anlegg ikke lenger skulle holdes ved like, men overlates til ”tidens ødeleggelse”. Men takket være en bestemmelse om at den fortsatt skulle tjene som brannvaktpost, ble selve festningen likevel holdt i hevd. Da brannvaktfunksjonen opphørte i 1901, var for lengst forståelsen for Kritiansten som et unikt og bevaringsverdig kulturminne vakt.
Som minne om vindmølla på knausen fikk Nedre Møllenberg gate og Øvre Møllenberg gate sine navn i 1878, mens Skansegata siden 1878 minner oss om forsvarsanlegget, som overtok plassen der mølla hadde stått.
Rundt forrige hundreårsskifte ble det rundt om i byen på kort tid reist flere kasernepregete bolighus i mur og betong. Da ble bergknausen som hadde stått ubebygget siden Møllenberg skanse ble revet, tomt for den husrekka som først på folkemunne, siden offisielt, er blitt kalt Port Arthur. For å forklare det noe fremmedklingende navnet, må vi gå til verdenshistorien. Reisingen av de nevnte murbygningene foregikk mens den russisk-japanske krig i Sør- Øst-Asia raste. Opptakten til krigen var at Japan fryktet den russiske ekspansjonen østover, og at de truet med å ta herredømmet over hele Korea, som japanerne så på som sitt naturlige livsrom. I nord-vest i Korea hadde russerne lenge hatt råderetten over festningsanlegget Port Arthur, noe som japanerne ønsket å gjøre slutt på. Uten krigserklæring, en natt i februar 1904, trengte japanske torpeobåter inn på Port Arthurs red og senket flere russiske krigsskip. Det var en alminnelig mening at russerne til slutt ville seire. Men Japan var stadig på offensiven. I desember gikk de til et siste storangrep på Port Arthur, og i janur 1905 kapitulerte russerne. De måtte måtte bl.a trekke seg ut fra Mandsjuria og avstå halvparten av den langstrakte øya Sakalin til Japan, og sist , men ikke minst, tilfalt Port Arthur japanerne, som hadde den i sin besittelse helt til de kapitulerte ved den 2. verdenskrigens slutt i august 1945.
Også her i Norge var avisene fylt opp av stoff om den russisk-japanske krigen, som i 1905 for første gang i historien hadde endt med seier for et farget folk over en européisk stormakt. Her i Trondheim, som overalt ellers i landet, var nok folk svært opptatt av det som hendte i det fjerne Østen, og Port Arthur var vel et hyppig uttalt ord. Etter at det ved en anledning spøkefullt ble brukt som betegnelse på den festningspregede husrekken på det gamle mølleberget, ble Port Arthur raskt allment brukt og etter en tid offisielt navn på området. Husrekken har inntil for få år siden hatt som adresse gatenavnet Skrenten. Nå inkluderer Port Arthur også navnet på gata. Den russisk-japanske krigen for hundre år siden er altså behørig minnet i her i byen. Interesssant er det at det også i Sandnes i Rogaland står en bygning som fikk navn etter den nevnte havnebyen, og som den dag i dag omtales som Port Arthur.
Kilde
- 1. Trondheim byleksikon
- 2. Facebook
- 3. Sverre Lilleng i Byavisa