WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Peter Soelberg

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Fengselsdirektør Peter Herman Emil Soelberg,( 24.9.1837 i Aker - 29.5.1901 i Kristiania) var sønn av kontorist Johan Anthon Soelberg og Berthe Christensen. Gift i Kristiania 21/11 1865 med Randine Emilie Olsen, (19.9. 1844 i Kristiania - 10.5. 1926) , datter av bøkker Niels Olsen og Eline Cathrine Nielsen.

Peter Soelberg gjennomgikk Nissen Latin- og Realskole og begynte derefter å utdanne sig til ingeniør uten å ha større interesse for dette fag. Høsten 1859 søkte han "udcn egentlig selv at vide hvorfor" en vokterpost ved Gaustad Asyl, og to ar efter blev han overvokter der. Det synes å være gjennem sinnssykepleien at Soelberg fikk interesse for fengselsgjerningen, og da han i 1863 blev overvaktmester ved Botsfengslet, kom han over til et arbeidsfelt hvor han senere skulde gjøre sin beste innsats. Alt dengang viste han sjeldne evner i omgangen med fangene, og direktør Richard Petersen uttaler sig da også rosende om Soelberg i sine erindringer.

Alt i 1866 fikk imidlertid Soelberg en mer selvstendig stilling, idet han blev ansatt som vaktmester ved (bestyrer av) Gjøviks Distriktsfengsel, som i 1872 blev kombinert med en arbeidsanstalt for Kristians amt. 12.9.1874 blev Solberg ansatt som forstander for Kristiansands Tukthus , men da denne anstalt blev nedlagt ifølge kgl. res. av 20.4.1876, blev han fra 15.8 s. å. ansatt som underinspektor ved Kristiania Tukthus. I denne stilling kom han også kun til å bli ganske kort, da han 19.10.1877 blev konstituert som overinspektør ved Trondhjems Tukthus.

21.2. 1887 blev han kst. overinspektør ved Straffanstalten for Kvinner i Kristiania, mcn uten å tiltre, idet han kort før efter Justisdepartementets ønske midlertidig hadde overtatt bestyrelsen av Akershus Straffanstalt og 23/ 6 1888 blev konstituert som overinspektør ved denne, det senere Akershus Landsfengsel. I denne stilling blev han stående til sin død, ifolge kgl. res. av 29.10. 1888 med titel av direktør.

Peter Soelbergs viktigste livsgjerning ble utført ved Trondhjems Tukthus og Akershus Straffanstalt.

Da Soelberg i 1877 var blitt overinspektør i Trondheim, var han 40 år gammel og i sin fulle kraft. Han overtok en meget gammeldags anstalt og tok med liv og lyst fatt på å reformere den. Of første Soelberg la om, var arbeidsdriften. Tidligere bestod fengselsarbeid i Trondhjems Tukthus hovedsakelig i såkalt "fabrikkarbeidee", som f. eks. spinning av hår og vevning. Soelberg var likesom Richard Petersen klar over at handverksarbeide var langt mer opdragende for fangene. Med dette for øie søkte han å rekruttere de underordnede funksjnærer og knytte dyktige handtverkere til anstalten. Likeledes var Soelberg hurtig klar over at fangenes fordeling på sovelokalene var svakt punkt ved denne som ved de andre fellesanstalter. Det gjaldt derfor , snarest mulig å skaffe flere sovelokaler. Dette kunde da først gjennemføres efter at Trondhjems Festnings Straffanstalt var blitt nedlagt i 1878, og Tukthusets kvinneavdeling overført festningen. Da tok Soelberg fatt med full kraft, og hver krok av det gamle tukthus blev utnyttet dels til verksteder, dels til sovelokaler.

Samtidig søkte Soelberg å gjennemfore en mer effektiv fangebehandling. og i dette arbeide fikk han god støtte i det nye reglement for fangebehandlingen av 8/1 1881. På grunn av omordningen av fengselsvesenet overfortes i 1881 36 fanger fra Akershus til Trondheim , nemlig et utvalg av recidivister og andre fanger med lange straffetider. Soelberg maåtte derfor vise stor arvåkenhet, og han gjennemforte i årets løp en klassifisering av fangene, som han grupperte efter den gamle regel: "Like barn leker best". De rolige og minst fordervede blev satt for sig, og de mer forslagne fikk sitt eget tilholdssted.

Senere blev ytterligere overfort 100 fanger fra Akershus til Trondhjems Tukthus, og han måtte oprette en egen avdeling B i Trondhjems Festning for å få plass til dem. At det lyktes å holde sammen på denne store anstalt med det vanskelige belegg i de gammeldagse lokaler, skyldes først og fremst Soelbergs sterke personligllet. Efterat Soelberg hadde fått orden på det hele, og denne blev ikke gjennemført uten kamp blant de urolige elementer, kunne han litt efter litt gjennemføre et mildere og friere syn på fangebehandlingen.

Ved siden av sin egentlige fengselsgjerning fikk Soelberg tid til å være medlem av styrene i fengselsselskapene i Trondheim (formann 1882-87) og Kristiania (formann 1892-1901) og i endel kristelige og humanitære institusjoner.

Kilde

  • 1. Sigurd Grieg: biografi i NBL1, bd. .., 1949