WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Peter Fredrik Holst
Peter Fredrik Holst (23.12.1861 i Trondhjem - 5.1.1935 i Oslo) var sønn av Kjøpmann Johan Martin Brodtkorb Holst (1829–1913) og Josefa Gørvell (1835–1913). Gift 29.8.1891 med Kirstine Eleonore Sartz Fürst (9.9.1868–1949), datter av kjøpmann Hans Siegwardt Fürst (1826–94) og Anna Cathrine Thalette Backer (1834–1921). Far til Johan Martin Holst (1892–1953; se NBL1, bd. 6); bror av Johan Throne Holst (1868–1946);, Egil Holst, Alexander Martinus Holst; svoger til Valentin Fürst (1870–1961) og Hans Backer Fürst (1877–1945); svigerfar til Johan B. Hjort (1895–1969).
Peter F. Holst var den første norske indremedisinske kliniker av internasjonalt format. Hans spesialfelt var hjertesykdommer, og i de mer enn 30 år han var overlege og professor ved Rikshospitalet, var han trolig den ledende kardiolog i Norden.
Holst vokste opp i Trondheim. Han ble student fra Trondheim katedralskole i 1880 og tok medisinsk embetseksamen i Kristiania 1888. Etter noen kortere legevikariater ble han 1889 ansatt som “underlæge” ved Lungegaardshospitalet i Bergen, der D. C. Danielssen var sjef. Holst karakteriserte senere oppholdet ved Lungegaardshospitalet og det daglige samarbeidet med Danielssen og Armauer Hansen som sine lyseste medisinske minner. Hans første vitenskapelige publikasjon var da også et arbeid om leprabasillen.
Inspirert av sine to lærere planla Holst en vitenskapelig karriere i skjæringsfeltet mellom bakteriologi og patologi. Først drog han 1890 et halvt år til Berlin for å studere patologisk anatomi under Rudolf Virchow, datidens ledende patolog og grunnleggeren av mikroskopisk patologi som disiplin, før han begynte som assistent ved det patologiske institutt ved Rikshospitalet. De neste ti årene arbeidet Holst vitenskapelig og klinisk med problemstillinger knyttet til bakteriologi: tuberkulose, kolera, meningitt, immunitetsproblemer og bakteriologisk diagnostikk. Doktorarbeidet fra 1894 omhandlet en forgiftningsepisode på Gaustad asyl 1891, som angrep 81 personer, hvorav 4 døde. Alle hadde spist av en kalvestek, og som forgiftningens årsak fant Holst en stavbakterie, som han så karakteriserte nærmere. Avhandlingen var et av de tidligste arbeider om bakteriell kjøttforgiftning, men ble senere og i mindre grad kjent internasjonalt enn det burde ha blitt, fordi det ble publisert på norsk.
Allerede 1892 begynte Holst sin indremedisinske kliniske virksomhet som reservelege ved Rikshospitalets medisinske avdeling A, ved siden av at han fortsatte sine bakteriologiske og epidemiologiske undersøkelser. 1894 ble han konstituert som overlege ved avdelingen, og 1902 ble han utnevnt til professor i indremedisin. Denne stillingen satt han i til han gikk av for aldersgrensen 1932. Ridder av St.Olav 1926.
Kilder
- 1. Lars Walløe - Store Norske leksikon
- 2. Norsk biografisk leksikon, bind side 294