WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Ole Soelberg
Ole Ingebrigtsen Soelberg (1798 i Soknedal-2.1.1874 i Strinda) var ordfører i Strinda kommune i 3 perioder, 1839-1843, 1846-1849 og 1856-1861.
Han var født på gården Solberg søndre i Soknedal. Foreldrene var Ingebrigt Olsen Soelberg (1768-1799) og Karen Margrethe Sandboe (1776-1845). Han var gift med enka Dorthea Pedersdatter Hugås (1793- 7.1.1871 i Strinda), datter av .
Barn:
- Kari Olsdatter Soelberg (1821-)
- Klara Olsdatter Soelberg (1823-)
- Ingebrigt Olsen Soelberg (26.9.1825 i Soknedal- 16.1.1893 i Strinda)
- Lars Olsen Soelberg (14.2.1828 i Soknedal- 23.2.19071907). Bodde på Hognes i Nedre Stjørdal. Stortingsmann for Nordre Trondhjems amt i flere perioder.
- Peder Olsen Soelberg (1830-)
- Karen Kjerstine Soelberg (1833 i Soknedal-)
- Oline Dorthea Soelberg (1839 i Strinda-)
Ole Ingebrigtsen Soelberg kom som ung gutt til Trondheim for å ta Underoffiserskolen. I 20 år sto han som «overjeger» - først ved Holtaalske og senere ved Selboeske kompani.
Odelsgutten overtok farsgården og drev den i flere år. Han var fremdeles soknedaling da han i 1833 ble valgt til stortingsmann første gang.
I 1835 flyttet han til Strinda og kjøpte gården Hegdalen. Den solgte han året etter og kjøpte istedet Rotvoll Øvre. Kjøpte også Amalienlyst i 1858.
Da formannskapsloven ble vedtatt, kastet han seg inn i kommunepolitikken, og var Strindas ordfører i tilsammen 14 år fordelt på tre perioder - mellom 1839 og 1862. Stortingsmann var han jevnlig mellom 1833 og 1857, da som en stor talsmann for bøndenes rettigheter.
I 1860 solgte han Rotvoll Øvre til fylket for opprettelse av Rotvoll landbruksskole der (skolen ble flyttet til Skjetlein i 1900) og kjøpte Hesthagen ved Gløshaugen.
Soelberg viste gode resultater som gårdbruker. Han hadde god støtte av kona, Dordi Pedersdatter Hugaas, som var flink med fjøsdrift. Ole Soelberg var en gjestfri mann og omgikkes bønder og stortingsmenn på lik linje.
Ole Soelberg og kona, samt sønnen Peder Olsen Soelberg bodde på gården Hesthagen fra 1860. Ole Soelberg og kona døde - begge i 1874. En veg [1]er oppkalt etter han på Persaunet i Trondheim.
Lenker
Kilde
- 1. Strinda bygdebok 3. bind.
- 2. Ingrid J. Brissach. Adresseavisen.
- 3. Jens Haukdal Busetnad og folkeliv i Soknedal, bind III