WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Olaus Michael Schmidt

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Statsråd Olaus Michael Schmidt (11.7.1784 i Trondhjem - 5.7.1851 i Böhmen) var sønn til kjøbmann Claus Christian Schmidt og Johanne Christine Bech. Gift pa Toten 25.8.1816 med Magdalene Sophie Charithe Sommerfeldt, f. der 25.8.1798. d. i Christiania 13.1.1848, datter til amtmann Christian Sommerfeldt og 2. hustru Anne Sophie Hagerup. Bror til Peter Schmidt.

Olaus Schmidt ble cand. theol.1806, adjunkt ved Trondheim katedralskole 1806 - 10, cand. jur. 1812, auditor og regimentskvartermester ved Sønnenfjeldske Dragonregiment s. å., assesor i Kristiansand Stiftsoverrett 1817, justitiarius i samme rett 1828, assessor i Høiesterett 1829, statsrad 29.1.1838 - 19.4.1848,

Han var sønn til den yngste av tre brødre som innvandret fra Flensborg i 1760-årene, og blev kjøbmenn i Trondheim, og O. M. S. fant sønnen til en fjerde bror som chef for et handelhus i Kristiansand, da han selv blev embedsmann i denne byen. Fra Kristiansand blev han valgt til representant på Stortinget 1827 og 1828, og han var der mediem av Lagtinget, som enda på den tid blev sammensatt vesentlig av jurister. Han var i 1827 en tid, i 1828 hele tiden sekretær i Lagtinget, i 1827 formann i komiteen for kjøpstadskatten, og medlem av deputasjonen til Stockholm i anledning av prins Gustafs fødsel. Han tok bare nogen få ganger ordet i debatten, saledes en gang i Lagtinget 1828 i debatten om ordet "tydelig" i ansvarlighetsloven. Om hans voteringer kan merkes at han lot føre til protokolls at han hadde stemt mot sløifingen av fortsatt bevilgning til slottsbygning. Han var med i riksretten mot statsråd J. Collett i 1827 og hjalp med til å få ham frikjent. Som høiesterettsassessor var han i 1836 med i riksretten mot statsminister Løvenskiold, og han avgav der det votum for frifinnelse som alle de andre assessorene undtatt Fr. Motzfeldt sluttet sig til.


Kilde

  • 1. Halvdan Koht. Norsk biografisk leksikon, bind .., side 465