WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Odd Sverressøn Klingenberg

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Odd Klingenberg
Odd Klingenbergs familigravsted

Odd Sverressøn Klingenberg (født 8. juni 1871 i Trondhjem, død 3. november 1944 i Trondheim) var en norsk høyesterettsadvokat og politiker (H). Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger 1907–1909 og 1919–1924, og var sosialminister 1920–1921 og 1923–1924.

Klingenberg var dessuten Trondhjems ordfører 1911–1916 og fylkesmann i Sør-Trøndelag 1921–1940.

Han markerte seg som en svært progressiv sosialpolitiker, og gikk i bresjen for åttetimers arbeidsdag, sosial boligbygging, utbyttedeling, valgreform og et moderne trygdesystem basert på skatt. Klingenberg fikk også flertall på Stortinget for sitt forslag om folkepensjon i 1923, men innføringen av denne ble utsatt til 1936 grunnet depresjonen. Ifølge Olaus Schmidt var Klingenbergs personlighet preget av trygghet og sinnsro.

Han ble født i Trondhjem (fra 1931 Trondheim) i 1871, som sønn av overrettssakfører Sverre Olafssøn Klingenberg (1844–1913) og Hilda Johannesdatter (1843–1912). Han var dermed av en relativt velstående familie med jurister i flere slektsledd. Odd Klingenbergs søsken var høyesterettsadvokat Olaf Klingenberg, bygningsingeniør Sverre S Klingenberg, topograf Kaare Sverresøn Klingenberg, Roar Klingenberg, Hedin Klingenberg og Hilda Klingenberg. Han var forøvrig sønnesønn av fogd Olaf Hannibal Sommerfeldt Klingenberg, grandnevø av major Johannes Benedictus Klingenberg, samt nevø av generalmajor Trygve Olafssøn Klingenberg.

Klingenberg-slekten stammer fra Lolland i Danmark, og kom til Norge med Andreas Clausen Klingenberg (død 1688), som var magasinforvalter på Munkholmen. Fra det store og høytliggende sommerstedet Klingenberg, reist i italiensk villastil i 1850, var det flott utsikt over Lademoen, Lade og Trondheimsfjorden. Odd Klingenberg er begravet ved Nidarosdomen i Trondheim.

Odd Klingenberg ble gift med Hulda Johannssen (11.2.1876- 6.2.1961) den 30. april 1896, og de ble etterhvert foreldre til Leif Klingenberg (18.7.1897- 1.1.1968), Synnøve Klingenberg (3.11.1899- 28.1.1976) og Svein Klingenberg (14.4.1917-19.3.1990).

Han tok examen artium ved Trondheim katedralskole i 1889 og tok examen philosophicum like etter. Han begynte å studere musikk, men byttet til studier i rettsvitenskap etter et halvt år med tvil, og var cand.jur. fra 1894. Han tok så advokaturen i 1902. Klingenberg var overrettssakfører og fullmektig i farens firma i Trondhjem fra 1894, hvor han senere var kompanjong fra 1899 og høyesterettsadvokat fra 1902. Klingenberg var også aktor i meddomsretten. Klingenberg var senere fylkesmann i Sør-Trøndelag fra 18. november 1921 til 6. mars 1923 og igjen fra 25. juli 1924 til 1940, altså med permisjon i tiden han var sosialminister 1923–1924. Viktige saker i Klingenbergs tid som fylkesmann var utbedring av sykehusforhold, kommunal gjeld, samferdsel og næringslivets rammevilkår.

Klingenberg innehadde dessuten en rekke offentlige verv, og var styremedlem i en rekke betydelige industriforetak og bedrifter. Han var blant annet formann i direksjonen i Trondhjems Sparebank, medlem av Trondhjems Sparebanks kontrollkomité, medlem av representantskapet i Trondhjems Privatbank, medlem av direksjonen i Trondhjems Adresseavis, styremedlem i E. C. Dahls bryggeri og styremedlem i Salvesen & Thams Communikations Aktieselskap. Av offentlige verv kan nevnes styreformann i Aldershjem for sjøfolk i Trondhjem, medlem av direksjonen i Thamshavnbanen, medlem av Matrikkelkommisjonen av 1910, medlem av komiteen som utarbeidet bestemmelser om det vitenskapelige forskningsfond av 1919, formann i Sosialdepartementets boligutvalg av 1923, formann i Sykeforsikringskomiteen av 1927 samt formann i Trafikkrådkomiteen av 1934.

Han skrev forøvrig en rekke artikler og avhandlinger om ulike sosiale spørsmål, alderstrygd, sykeforsikring og tvungen voldgift i arbeidstvister. Klingenberg var medlem av Trondhjem bystyre, hvor han var varaordfører 1904–1906 og ordfører 1911–1916. Han var også formann i Trondhjems konservative forening (senere Trondheim Høyre) 1899–1903, og var medlem av Høyres sentralstyre 1908–1911. Han var innvalgt på Stortinget fra Trondhjem og Levanger, 2. krets Kalvskinnet 1907–1909, og var da tilsluttet Samlingspartiet. Klingenberg var senere innvalgt som Høyre-representant fra 1. krets Bratøren og Ilen 1919–1921 og fra Trondhjem og Levanger som storkrets 1922–1924. Han var medlem av Stortingets sosialkomité 1907–1909, hvor han var formann 1919–1923, og av Stortingets fullmaktskomité 1919–1920.

Klingenberg var statsråd i Sosialdepartementet i Otto B. Halvorsens første regjering fra 21. juni 1920 til 21. juni 1921, og igjen i Otto B. Halvorsens andre regjering og Abraham Berges regjering fra 6. mars 1923 til 25. juli 1924. Han var også fungerende statsråd i Justis- og politidepartementet fra 24. til 29. mars 1923. Klingenberg var egentlig favoritt til å ta over som statsminister for Høyre etter Otto B. Halvorsens død i 1923, men ble vraket av eget parti til fordel for Abraham Berge fra Frisinnede Venstre. Den svært progressive sosialministeren Klingenberg, som også var partiets sosialpolitiske talsmann, hadde lenge drevet norske næringslivstopper til randen av raseri idet han ofte plasserte Høyre til venstre for koalisjonspartneren Frisinnede Venstre med sin reformlinje.Han møtte også motstand fra Høyre-folk utenfor byene, især på Vestlandet. Med Halvorsen død og Klingenberg på sidelinjen kom kravet om sparepolitikk til uttrykk gjennom Berge, og senere Ivar Lykke, som statsministre.

I likhet med de øvrige statsrådene i Abraham Berges regjering, ble Klingenberg stilt for riksrett 1926–1927, men ble frifunnet sammen med resten den 25. mars 1927. Saken var fra 1923 og gjaldt tildelelse av bevilgninger til Den Norske Handelsbank uten å informere Stortinget, men alle ble frikjent (under dissens) ut ifra at de hadde handlet i beste mening.

Odd Klingenberg ble i 1921 utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden «for statsborgerlig og embedsfortjeneste». Han ble også tildelt Kroningsmedaljen 1906. Klingenberg mottok storkors av Nordstjerneordenen og var ridder av den portugisiske Kristusordenen.


Ordførere i Trondheim kommune

Jacob Roll - Balthazar Schnitler - Jacob Roll - Balthazar Schnitler - Nikolay Jenssen - Samuel Severin Bætzmann - Fredrik Moltke Bugge - Hans Peter Jenssen - Nikolay Jenssen - Fredrik Moltke Bugge - Samuel Severin Bætzmann - Johan Christian Grabow - Fredrik Georg Lerche - Hans Georg Colbjørnsen Meldahl - Christian Petersen - Einar Gram - Ove Guldberg Høegh - Fritz Lorck - Aage Schavland - Ove Christian Roll - Fritz Lorck - Michael Getz - Fritz Lorck - Carl Arnoldus Müller - Christian Hirsch - Johannes Musæus Nissen - Christian Hulbert Hielm - Christian Hirsch - Jens Ludvig Paul Flor - Karl Bugge - Christian Hulbert Hielm - Johan Bergh - Marius Friman Bøckman - Bernhard Konrad Bergersen - Ingebrigt Buaas - Sverre Olafssøn Klingenberg - Carl Nielsen - Christian Knudtzon Schaanning - Bernhard Konrad Bergersen - Andreas Berg - Hans Jørgen Bauck - Christian Thaulow - Andreas Berg - Odd Sverressøn Klingenberg - Ole Konrad Ribsskog - Einar Dahl - Francis Kjeldsberg - Kristian Bryn - Andreas Moe - Johan Cappelen - Harald Pedersen - Ivar Skjånes - Olav Bergan - Sverre Colbjørnsen Stokstad - Ivar Skjånes - John Aae - Olav Gjærevoll - Odd Sagør - Kaare Tønne - Axel Buch - Olav Gjærevoll - Anne Kathrine Parow - Per Berge - Marvin Wiseth - Anne Kathrine Slungård - Liv Sandven - Rita Ottervik



Fylkesmenn i Sør-Trøndelag

Omfatter også stiftamtmenn i Trondhjems stiftamt (1662-1918),
amtmenn i Trondhjems amt (1687-1804)
og amtmenn i Søndre Trondhjems amt (1804-1918
).

Claus von Ahlefeldt - Ove Bjelke - Joachim Frederik Vind - Hans Kaas - Iver von Ahnen - Christian Reitzer - Jacob Benzon - Ulrik Christian von Nissen - Christian de Stockfleth d.y. - Frederik Rantzau - Diderik Otto von Granbow - Georg Christian Oeder - Johan Vibe von der Osten - Wilhelm Frimann Koren - Thorkel Jonsen Fjeldstad - Gebhard Moltke - Frederik Adeler - Erik Must Angell - Hilmar Krohg -Frederik Christopher Trampe - Fredrik Riis - Karelius August Arntzen - Carl Fredrik Motzfeldt - Lars Otto Roll Grundt - Harald Bothner - Odd Sverressøn Klingenberg - Johan Cappelen - Ivar Skjånes - Thor Skrindo - Nils Lysø - Einar Moxnes - Reidar Due - Roald Eriksen - Aage Rundberget - Kåre Gjønnes - Jørn Aksel Krog - Brit Skjelbred



Kilde

  • 1. Strindens Sparebank 100 år 1842-1942.
  • 2. Wikipedia