WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Marienlyst

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Marienlyst
Prospect af Marienlyst ved Trondhiem. Mathias Ferslew Dalager, ca. 1800.
Foto fra Arbeiderbevegelsens Historielag. Årbok 2008
Marienlyst, gnr 95/2, Marienlystvegen 4, var parsell av Stavne Øvre.

Berghauptmann Christian Ernst Heltzen fikk i 1794 bygsle et stykke jord av øvre Stavne. På dette jordstykke oppførte han til sommerbolig et våningshus som han hadde kjøpt på Svorkmo i Orkedalen. Stedet fikk navnet Marienlyst. I 1808 kjøpte kaptein Christian H. Weibye husene av Heltzen for 800 riksdaler og fikk av Stavnes eier arvefestebrev på jorden. Han oppførte nye hus på stedet, anla en vakker have og gjorde Marienlyst til et fint og vakkert lyststed. Han fikk også tllbygslet en liten del av Cicilienborg som kaltes Eremitasjen.

Weibye gikk fallitt, og Marienlyst solgtes i 1823 ved auksjon til konsul Herman Christian Garmann. Samme år blev Garmann også eier av Sommerlyst, som var utskilt fra Hoem. Fra 1823 av og senere hørte altså Marienlyst og Sommerlyst under samme eier. I 1861 blev Garmanns svigersønn Arild Christopher Huitfeldt eier. Han solgte samme år Marienlyst med Sommerlyst til kjøpmann Christian Thaulow-I for 6000 spesidaler, samt 2000 spesiedaler for innboet på Marienlyst, hvoriblandt et stort servise av kinesisk porselen. Men Marienlysts eier hadde fremdeles den jord som hørte bruket til, på bygsel. I 1875 tilhørte gården Chr. Thaulow og beboddes av husmann uten jord, Torstein Digre.

I 1866 er om Sommerlyst oplyst at der ikke var besetning på eiendommen, da avlingen bortførtes. Høiavlingen var 46 lass. Det dyrkede areal var 40 mål.

Først i 1888 blev Marienlyst særskilt skyldsatt og fullstendig utskilt fra Stavne. Samme år blev av Marienlyst fraskilt en parsell, som fikk navnet Stavnemoen.

Fra 1889 var kjøpmann Fritz Martin Bachke eier av Marienlyst med Sommerlyst.

I 1897 solgte F. M. Bachke denne eiendom sammen med Eremitasjen, gnr. 94, bnr. 8, og Sommerlyst. gnr. 98, bnr 1, til snekker Christoffer Johnsen. I 1910 blev fru Anna Borthen eier av Marienlyst og Eremitagen. I 1912 kjøpte Karl Amdahl, Finn Amdahl og N. Groven disse eiendommer. Disse eiere solgte til Asbjørn Rustad Sund.

l 1917 ble Eremitasjen sammenføid med Marienlyst til et bruk.

N.Groven solgte i 1916 til slakter Hollup hovedgården med 5 mål jord og Lysthushaugen med ca. 5 mål. Hollup solgt i 1917 disse to parseller til tannlæge Nikolai Benjamin Herlofsen for 30000.00 kr.

Herlofsen har gjort Lysthushaugen til et forsøksfelt for fruktdyrkning.


Resten av gården Marienlyst blev av Groven solgt til villatomter til en del jernbanefunksjonærer i 1914. Likeså blev solgt tomt til Åsveien skole, ca. 4 mål.

Kart marienlyst 1909

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Trondheim byleksikon