WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Malvik Samvirkelag

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Malvik Handelslag gamle butikk
Foto: Arbeiderbevegelsens Historielag i Trondheim. Årbok 2002
Etter at NKL ble stiftet i 1906 fikk samvirkebevegelsen kraftig vind i seilene også i

Trøndelag, mange nye lag så dagens lys. Malvik Samvirkelag, eller Malvik Handelslag som var navnet fra starten, var ett av disse. Det var i Malvik på den tid to private handelsmenn, men begge disse drev i meget beskjeden målestokk. Folket måtte derfor til byen for å skaffe seg mye av det de trengte, noe som både var dyrt og tungvint. Det var derfor rimelig at tanken om et eget samvirkelag kom, og i 1910 var man kommet så langt at det ble stiftet et innkjøpslag, med N. Haarsaker som primus motor og formann. Allerede året etter, den 30. november 1911, ble det kalt sammen til et møte. Her ble Malvik Handelslag stiftet. Noen stor forsamling var det ikke, bare 18 personer var møtt frem. Bestyrer Bratterud ved NKLs Trondheimsavdeling var med og orienterte om saken. Det var utelukkende bønder eller folk som var knyttet til bondeyrket som gikk i spissen. Haarsaker var den drivende kraft også her, han ble da også lagets første formann. Det er også interessant å merke seg at lagets første sjef var en kvinne, Ingrid Aarhaug. Det var tappert gjort å starte et handelslag. De hadde ingen rede på den oppgaven de tok fatt på. Først og fremst måtte det skaffes penger, noe de i stor utstrekning måtte ordne med selv. Man vet med sikkerhet at Haarsaker ytet laget mange lån de første årene, og mang en gang måtte styremedlemmene selv garantere for lånene. Men de var ikke bønder for ingen ting, all deres atferd var preget av nøkternhet og forsiktighet. Det går som en rød tråd gjennom styrereferatene fra den tiden at alt skulle gjøres så enkelt og billig som mulig. Man innså imidlertid ganske snart at man ikke klarte seg uten mannfolkhjelp, og en betjent ble ansatt. Lønnen var ikke stor, kr 15,- per måned, og arbeidsdagen lenger enn nå til dags: Fra 8 om morgenen til 9 eller 10 om kvelden. Første året var omsetningen kr 31.000 og overskuddet hele 9%, det ble for øvrig de første årene delt ut 6% kjøpeutbytte.


Servering mot innlevering av 1/2 kg hvetemel!

Krigsutbruddet i 1914 førte selvsagt med seg vareknapphet og rasjonering samtidig som laget kom i økonomiske problemer. En medvirkende årsak til dette var at nesten hele overskuddet i laget ble delt ut til kjøpeutbytte. 6 og 7% var det vanlige i noen år. Og som følge av økende omsetning ble det behov for nybygg, man fikk tilslurt låne 10.000 kroner i Stjørdal Sparebank. Bedre ble ikke situasjonen da et underforsikret lagerbygg brant ned i 1917. Som følge av krigen og varemangelen måtte de medlemmene som ville ha servering på årsmøtet i 1918 levere 1/2 kg hvetemel hver!


Bråk og splittelser

I 1925 kom det krav fra en del medlemmer i den ytre del av bygda om filial på Vikhammer. Styret mente imidlertid at dette ville gjøre driftsresultatet enda dårligere, og sa derfor nei. Men de andre ga seg ikke og det ble innkalt til et ekstra medlemsmøte. Noen filial på Vikhammer ble det imidlertid ikke, noe som førte til at en del medlemmer meldte seg ut og stiftet Vikhammer Samvirkelag (det var sikkert vanskelig å forutsi den rivende utvikling som i ettertid kom til å skje på Vikhammer).

Problemene for laget tårnet seg opp i 1929 da en nyansatt bestyrer kom på kant med NKL og foretok omtrent alle sine innkjøp fra private grossister. Når det i tillegg kom inn folk i styret som på alle måter bekjempet NKL måtte situasjonen bli vanskelig. Regnskapsførselen var dårlig, regnskapet for 1937 ble underkjent, og etter mye bråk ble et flertall av styret skiftet ut. Samtidig ble Erling Aamo ansatt som bestyrer (Aamo ble senere disponent i Trondhjems Samvirkelag). Et fåtall medlemmer meldte seg ut av laget og dannet Malvik Landhandel. Disse episodene skapte mye ondt blod, men førte også til en bedre forståelse for samvirkebevegelsen.

På årsmøte i 1937 ble det vedtatt å opprette filial på Midtsandan og dette ble løst ved at laget kjøpte en privat forretning der inne.

Etter krigen, i 1947, ble navnet forandret til Malvik Samvirkelag.


Kilde

  • Arbeiderbevegelsens Historielag i Trondheim. Årbok 2002