WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Lysmaskina

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Lysmaskina
Foto: Per A Johnsen
Lysmaskina er en generatoren som ga nok strøm til 40 «glødelamper», maskina er fra 1884. Den ble drevet med vannkraft fra Vikelva.

«Lysmaskina» er det navnet den gikk under i den tiden den var i bruk på det som den gang het AS Ranheims Cellulosefabrik, senere Ranheim Papirfabrikk AS. Fabrikken var et av de første stedene som fikk elektrisk belysning i Norge. For arbeiderne på fabrikken på Ranheim fremsto elektrisk belysning som et under, vant med dagslys, talglys og parafinlamper som de var. Det går historier om at når en lyspære sluknet, så ble det prøvd å få liv i den igjen ved å ta av glasset og tenne på med en fyrstikk. De første som ble opplært som elektrikere var for øvrig smedene på fabrikken, Johan og John Stene.

På andre steder, som ikke hadde vannkraft, ble slike maskiner drevet av en dampmaskin. Det var ingeniør Knud Ørn Bryn som sto bak dette anlegget. Han var i det første kullet som gikk ut av Trondhjems tekniske læreanstalt, og fattet tidlig interesse for datidens nyvinning elektrisitet. Han søkte kommunen om et reisestipend for å lære mer om dette ute i den store verden. Han fikk stipend, men det var ikke stort nok til å bringe ham til Edisons Institutt i USA som han ønsket. I stedet gikk ferden til Berlin, til det som den gang het Siemens & Halske. Han kom tilbake fra Tyskland med agenturet for dette firmaet, og etablerte Trondhjems Elektriske Bureau. Med maskiner fra Tyskland installerte han Norges fem første lysanlegg i Trondheim. De to første var på Lysholms Brænderi og Ranheims Cellulosefabrik.

Deretter fulgte Nidarosdomen, Trondhjems Skøytebane (nå Museumsparken) og Thomas Angells Stiftelse. Etter dette var det en stund laber interesse for elektrisitet i Trondheim, og Bryn flyttet til hovedstaden, der interessen var voksende. Han ble etter hvert en sentral person i etablering og drift av selskaper som Kristiania Telefonselskap, Elektrisk Bureau og Hafslund.

Lysmaskina står i fabrikkrommet i Godshuset på Ranheim Bydels Museum.


Kilde