WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Lykkjdammen
Lykkjdammen, kote 159, i Trollavassdraget er den nederste dammen i vassdraget. En flom ødela dammen i 1844 og i 1866 ble en helt ny dam anlagt. Konstruksjonen består av en 13 alen høy indre mur, 6 alen tykk i bunnen og 3 alen i toppen. I tillegg er det en ytre mur, 10 alen tykk i bunnen og 4 alen i toppen. Mellomrommet er fylt med stampet rosentorv som tetning i en bredde av 6 alen. Det er tidligere driftsbestyrer Oscar Baust Gogstad som i sine historiske nedtegnelser har beskrevet byggemetoden.
Demningen er 53 alen lang og kostet 1200 speciedaler. Daminnholdet er 10.900 m3.
Straks nedenfor Lykkjdammen- Løkkadammen er en liten slette som tidligere het Skandsen, med en vakker utsikt over dalen. her har det for flere hundreår siden foregått tjærebrenning, noe stedet ennå bærer vidnesbyrd om.
Fangstutbytte av ørret ble beregnet til 5,0 individer per 100 m2 (dyp 0-3 m), som indikerer at ørretbestanden er tynn (jfr. tabell 4). Individstørrelsen var lav og største ørret veide 126 gram. Kondisjonen på ørreten var tilfredstillende, med k-faktor omkring 1,0.Lykkjdammen har vært gjenstand for damvedlikehold og nedtapping de siste par årene, og ørretbestanden domineres nå av små individer, som har overlevd i bekketilsig og mindre vannansamlinger. Bestanden av ørret antas å øke noe de kommende årene. Næringsforholdene synes imidlertid å være relativt begrenset, og vil ikke gi grunnlag for en stor bestand av god kvalitet. Trepigget stingsild vil kunne være viktig næringsemne for ørret. Innslag av stingsild i bunngarna tyder på at bestanden er rimelig god.
Her ble det påvist relativt god biomasse av Bosmina longispina, men andre arter var så og si fraværende. Totalt har dammen lav dyreplanktonbiomasse (120 mg per m2) og lavt artsutvalg. Den relativt gode biomassen av Bosmina i den grunne Lykkjdammen kan ha sammenheng med positiv oppdemmingseffekt etter at dammen ble fylt opp i løpet av 2001.
Kilder
- 1. Vann-Nett
- 2. Trolla Brug. Oskar Baust Gogstads historiske nedtegnelser.
- 3. Miljøregistreringer av 28 vann og tjern TM 2003/01 Trondheim kommune