Lorck & Co

I 1777 kom flensburgeren Christian Andersen Lorck til Trondheim. I 1783 etablerte han firmaet Lorck, som lenge var et dominerende innslag i Trondheims handelsmiljø. I 1788 kjøpte han den eiendommen i Søgaden (Kjøpmannsgata) som seinere har gått under navnet Lorckgården. Den siste Lorck som bodde der, døde i 1901. Bygningene sto til forfalls inntil 1988.

Fra rundt 1810 fikk Lorentz Lorck og Paul Bahnsen Lorck stadig mer selvstendige oppdrag i firmaet, og i 1812 ble de formelt opptatt som delinnehavere av firmaet. Fra nå av ble det hetende ”Lorck & Sønner”. Jens Schive Lorck ble medinnehaver i 1824. Faren Christian Andersen Lorck døde i 1824.

De tre brødrene hadde altså overtatt ansvaret for firmaet i 1828. Men med Jens’ og Pauls bortgang i 1834 og 1841, ble kontinuiteten satt på prøve. Lorentz satt nå igjen med eneansvaret, og kanskje hadde heller ikke han jernhelse? Som så mange andre i byens handelsborgerskap hadde han vært ivrig medlem i ”Klubselskapet Harmonien”. I to perioder hadde han vært ”presiderende direktør” i dette eksklusive fellesskapet. Men så tidlig som i 1834 ba han seg fritatt for dette vervet, på grunn av ”øiensvakhet”, noe som skal ha utvikla seg i retning av full blindhet i årene etterpå.

Det var med andre ord om å gjøre å få nytt blod inn i Lorck & Sønner. Paul hadde gifta seg så seint som i 1827, og hadde altså bare yngre barn da han døde- de ble da også med mora da hun reiste tilbake til Flensburg. Jens etterlot seg også bare mindreårige barn. Ingen av disse var voksne i 1841, så heller ikke her var det aktuelle kandidater som kontinuitetsbærere i firmaet. Det var sikkert både rettmessige og praktiske grunner til at det ble Lorentz’ sønner som ble rekruttert til ledelsen av firmaet. Dette skjedde i løpet av 1841-42. Innen utgangen av 1842 døde også Lorentz, og sønnene fikk en bratt ansvarskurve i det renommerte familiefirmaet. Kanskje kan de skjøre generasjonsoverlappingene i Lorck-familien være noe av årsaken til at firmaet nokså snart mista mye av sin glans og energi?

Den eldste sønnen, Christian Andersen Lorck (d.y.) (1813-1895) var oppkalt etter farfaren. I en periode bodde det nå tre personer med dette navnet i byen: Grunnleggeren av firmaet (1753-1828), dennes sønnesønn (1813-1895), og sistnevntes fetter (1796-1831).

Mellomste sønn ble døpt Frederik Christian Lorck (1815-1901), men ble etter hvert kalt Fritz Lorck. Ved siden av bestefaren er han den Lorck som har satt sterkest preg på den tida han levde i, og i hovedsak er det hans historie som skjebnen til Lorck- firmaet fra nå av er knyttet til.

En tredje bror, Lorentz Ferdinand Lorck (1822-1895) var 20 år da faren døde. Også han fikk oppgaver i familiefirmaet.

Etter 1842 har de tre tredjegenerasjonsbrødrene drevet firmaet sammen. Fritz Lorck bor i 1865 med hustru, tre halvvoksne barn og ei tjenestejente i Kjøpmannsgt. 20, Lorckgården. Christian Andersen Lorck (d.y.) med familie har adresse Kjøpmannsgt. 24. Dette var en gård som faren Lorentz Lorck fikk satt opp der etter en brann i 1813. Huset ble revet rundt 1970. Den yngste broren Lorentz Ferdinand "Fritz" Lorck bodde med hustru, fem barn og stort tjenerstab i Søndregt. 2. Denne gården forsvant i 1880, da Trondhjems Sparebank fikk reist sitt hovedkvarter på hjørnet Kongensgt.- Søndregt.

Christian d.y. med familie har i 1875 fått adresse Grilstad. Dette lar seg lett forklare med at hans hustru Cathrine (Katrine) var født Jenssen, datter av Lauritz Nicolay Jenssen.

Lorentz Ferdinand Lorck har pr. 1875 tatt med seg familien til Meråker, der han er blitt ”bergskriver” ved kobberverket, dessuten rittmester og ”Chef for den ridende Borgergarde”.

Det var Fritz Lorck som styrte firmaet videre etter 1865. I en periode fra 1876 hadde han sønnen Karl Lorck (1847-1925) med seg i firmaet. Han var jurist, og gift med Helen Marie Beyer. De hadde 9 barn (født 1874-1886) å forsørge. Det var fortsatt en betydelig virksomhet i og rundt Lorck & Co., men toppen var passert for denne type handelshus. Karl Fredrik Lorck ser ut til å ha vært firmaets mann fram til 1894. Da fikk han stilling som revisor i Norges Bank, noe som førte til at familien flytta til hovedstaden i 1899. Også denne Lorck hadde markert seg i styre og stell, bl.a. som viseordfører i Trondheim og som suppleant til Stortinget.

Lorck & Co var en agenturforretning som ble startet i 1884 av Christian Andersen Lorck (d.y.) (1813-1895). Firmaet hadde kontor i Kjøpmannsgata 20, hvor det ble etablert i 1788. Firmaet drev engroshandel med kolonialvarer, kornvarer og salt. Det eksporterte kobber og svovelkis, delvis fra gruver hvor handelshuset var medeier. Dessuten drev firmaet agent og kommisjonsforretning. Det var aksjeeier i en rekke banker og industriselskaper.

Men med familieforetaket gikk det som nevnt ikke så bra. Det skylte en fallittbølge inn over det trondheimske handelsborgerskapet rundt 1880, og Lorck gikk heller ikke fri. I 1888 ble det rapportert at ”forretningen i de senere aar er betydelig indskrænket i omfang”. I 1894 var firmaet konkurs, men fikk ei akkordordning og fortsatte ytterligere redusert. Årsaken til elendighetene ble ikke tilskrevet lettsindige disposisjoner eller svake manøvreringer. Det var rett og slett tidene som var ”forretningsløse”.

Firmaet ble avviklet i 1899.

Lorck & Co. fortsatte imidlertid å eksistere som agenter. Eigil Lorck (1878-1939) var den sentrale personen i denne videre fasen. Han var eldste sønn av Karl Lorck, og bodde mesteparten av livet i Trondheim. De første årene etter 1900 har han tittelen ”grosserer” i adresseboka, seinere blir det vekslende mellom ”agent”, ”handelsmann”, ”kjøpmann” og ”direktør”. Eigil Lorck kan ha hatt flere forretningsprosjekter, og Lorck & Co. har vært ett av dem. Han hadde også posisjoner i Røros Kobberverk, et foretak der familien tidlig var inne med eierinteresser.

Kilder

• 1. Trondheim folkebibliotek. Lorck i Trondheim.
• 2. Morten lieskar. Agenternes forening i Trondheim

Eksterne lenker

• Lorck i Trondheim