WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Lille Leirsjø
Lille Leirsjø, vannforekomst nr 123- 37409-L, 199 moh, areal 0,7 km2, ligger i Leirelvvassdraget mellom Skjelbreia og Store Leirsjø
Vatnet ligger i en dal der granskog vokser flekkvis på myrene i dalbotn og mer sammenhengende i dalsidene. Nær vatnet dominerer myr. En innløpsbekk kommer fra Skjellbreia i vest. Utløpet i øst går til Store Leirsjø.
Vatnet har et sentralt dypområde på 10-15 m og spesielt nordbredden er brådyp.Den østlige delen av vatnet er relativt grunt (< 4-5 m), og store arealer er her dekket av vannvegetasjon. Av planter er tjønnaks dominerende, men snelle, takrør, bukkeblad, siv og vannliljer forekommer også vanlig. Bunnnsubstratet i gruntvannsområdene (ca 0-3 m) domineres av mudder, men stein forekommer på nordsida.
I Lille-Leirsjø ble det påvist 6 arter. Dyreplanktonbiomassen ble beregnet til 523 mg per m2, som karakteriseres som middels høye mengder. Dette er klart høyere nivå enn det som i 2001 ble påvist i andre vann i hovedvassdraget, Store Leirsjø, Skjellbreia og Kvistingen (Nøst m.fl. 2001). Total biomasse i disse tre vatna ble beregnet til henholdsvis 199, 165 og 51 mg per m2. Artssammensetningen er relativt lik i alle vatna langs hovedvassdraget, men dominansforholdet varierte. I Lille-Leirsjø var vannloppen Bosmina longispina klart dominerende art, mens biomassen av nøkkelarten Daphnia var lav.
Til sammen ble fire fiskearter påvist; ørret, røye, trepigget stingsild og mort. Ørret var vanligste art. Røye er også påvist i Lille Leirsjø. Trepigget stingsild er påvist i Lille Leirsjø. Fangstutbytte av ørret indikerer at Lille-Leirsjø har litt over middels stor ørretbestand. Ørretene er småfallen med relativt lav kondisjon. Vatnet synes å ha en for tett bestand iforhold til næringsgrunnlaget. Ørret ble fanget både på bunngarna og på flytegarn.Fangsutbytte var størst på bunngarn i gruntvannsonen (14 individer per 100 m2), klart laverepå de andre habitatene (4-6 individer per 100 m2). Gjennomsnittslengde og vekt varhenholdsvis 19 cm og 64 gram. Største ørret veide 142 gram. Gjennomsnittligkondisjonsfaktoren var 0,9.Røyebestanden i Lille-Leirsjø er svært tynn (fangstutbytte < 2 individer per 100 m2).Kvaliteten på de få røyene som ble fanget var også dårlig med vekt 40-70 gram ogkondisjonsfaktor i underkant av 0,8.Tidligere undersøkelser i Lille-Leirsjø i 1991 (Koksvik 1992) viste at tilstanden for ørretbestanden var noenlunde tilsvarende som i 2002. Røyebestanden var derimot klart større i 1991, da røya dominerte i fangstene. De svært lave fangstallene i 2002 tyder på at røyebestanden har fått store problemer det siste 10-året, sannsynligvis som et resultat av dårlige gyteforhold og næringsbrist. Fangst av trepigget stingsild på bunngarn i 2002 indikerer at vatnet har en livskraftig bestand av arten. I 1991 ble det fisket med for store maskevidder til at arten kunne ev. bli fanget (Koksvik 1992).
Kilder
- 1. Vann-Nett
- 2. Tidsbilder fra Bymarka. Gaute Myhre.
- 3. Miljøregistreringer av 28 vann og tjern TM 2003/01 Trondheim kommune