WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Kystad

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Kystad
Kystad ligger på Byåsen. Etter O. Rygh anføres her de forskjellige skrivemåer av gårdsnavnet gjenneom tidene: Thjodztadhom (Aslak Bolts jordbok), Kiøstad, Kyostadh, Tyostad, Kiøpstadt 1559, Kiødstadt 1590, Kiøstad 1624, Kiøennsta 1626 ,Kiøstad 1667, 1723.

Ifølge fortegnelse over lediningskattten av 1590 er der to gårder på Kystad.

I 1613 er opført 4 leilendinger på de to gårdene tilsammen, nemlig Jon, Olluff, Erling og Jørgen. I jordbok for 1661 er oppført Kystad øvre og Kystad nedre, begge like store. Kystad øvre tilhørte helt Bakke kloster og var delt mellem to brukere, Hans og Olluff. Av Kystad nedre eide Bakke kloster en del og Domkirkens kapellani resten. Oppsitteren på denne gård het Gunnar. På begge gårder hvilte leding.

Som ovenfor nevnt eide Bakke kloster i 1661 hele Kystad øvre, med to drivere Hans og Olluff. I 1683 er der fremdeles to leilendinger. Anders og Vindzens, og hver driver sin halvpart. I folketellingen for 1701 nevnes tre brukere, Jon Gundersen, 68 år, Ole Pedersen, 56 lr, og Anders Ingebrigtsen, 46 år. I 1722 er nevnt bare en bruker, som antakelig har bygslet hele gården. Bakke kloster er fremdeles eier.

I følge skattemanntallet av 1645 er bygselmannen Gunder Kiøstad oppført som fullgårdsmann på Kystad Nedre; han er gift og har to barn, Erik og Anne. Gunder er bygselmann også i 1657 og like så i 1661. I 1701 er Ole Gundersen, 72 år, bygselmann. Den 14. april 1706 utsteder Christian Schøller skjøte på l spand l øre 12 marklag av Kystad nedre til Jacob With, altså den del av gården som eides av Bakke kloster. Schøller hadde kjøpt Bakke klosters del i gården, antagelig i 1667. Kapellaniet i Domkirken eide fremdeles resten.

Jacob Withs enke overtar bruket efter mannens død med samme fordeling av eierforholdet som før. Fra 1732 overtar sønnen Tosten With eiendommen, og i 1746 ses denne å være eier av begge gårdene (øvre og nedre Kystad). I 1759 lyser Marcus Høyer på nedre Ranum odelsrett til gården Kystad efter sin far, avdøde canselliråd Petter Høyer, som hadde solgt gården til Tosten With. Der nevnes i odelslysningen intet ,om hvilke av de to Kystadgårder det gjelder eller om det er begge. Da imidlertid Kystad nedre allerede i 1706 var i den Withske families eie, er det sannsynlig Kystad øvre som har hørt Petter Høyer til og som av ham var solgt til Tosten Wilh.

I 1775 blev begge Kystadgårdene solgt til rådmann og postmester Alstrup for 3402 rd. I 1778 blev gårdene solgt til oberstløytnant og generalveimester Nicolai Frederik Krogh. Dennes enke, Anna Krohg, solgte i 1805 gårdene til sønnens sekretær, senere amtmann Hilmar Krohg, som igjen i 1806 solgte til sin bror rittmester Broder Lysholm Krogh.

Rittmester Broder Lysholm Krogh, som var sønn av generalveimester Nicolai Fredrik Krohg på Munkvoll, var en initiativrik mann med mange interesser. Ved siden av sitt virke som veimester nedla han bl. a. et stort arbeide for oppdyrking av myr og for treplanting. Han anla en større planteskole på sin eiendom, plantet aller på Byåsen, skaffet trær til byens gater og kirkegårder og anla parken på Lade gård. Han er blitt kalt trærnes far i Trøndelag. Han var også en driftig industriherre som bygde kruttmølle og papirfabrikk på Forsøket ved Selsbakk. Den norske stats innbydelse til kirkejubileet.

i Trondhjem 1930 blev trykt på over 100 år gammelt bøttepapir fra Krohgs fabrikk. - Nevnes må også Krohgs kunstinteresse. Han var selv en dyktig portrettmaler og eide en stor malerisamling.

Rittmester Krogh oppførte den staselige hovedbygning i empirestil og anla en storstilt naturpark med vakre utsiktsplasser, lysthus og gråsteinskaminer i det fri. Parken, som var den største i sitt slags nordenfjells, blev holdt i hevd til 1825.

I 1854 blev hans sønner Harald, Wilhelm og Thorvald Krohg eiere, og fra 1861 Wilhelm og Thorvald Krohg, og fra 1886 Wilhelm Krohg alene. Denne solgte i 1895 til I. K. Strøm.

Fra Kystad er fraskilt 18 marklag og lagt til Munkvoll . En parsell på Selsbakk Nedre blev i 1801 fradelt denne gård og lagt til Kystad, likeledes er en parsell på l øre fradelt Selsbakk Øvre og lagt til Kystad .

I 1895 solgte I. K. Strøm Kystadrønningen på 120 mål til Peder Selnes. I 1899 gikk gården over til arkitektene Hans Oscar Fredrik Kunig og Johan Fredrik Kunig, samt gårdbruker A. Langeng. I 1902 kjøpte Endre A. Bræch.

I den tid Endre Bræch var eier av Kystad , ble frasolgt en hel del større og mindre parseller ay gården, således: Kystad - Nigard til Peder Hårstad, Kystadlia , Kystad nedre, Kystadaune, Kystadheim , Kystadtrøam, Fredheim, Åsheim, Granly, Myrvang , Asphaug, Granlia (Størseth) Neufeldt til Trondheim lægeforening (gave) og Alfheimskogen.

Kystadskogen på ca. 1500 måI blev solgt til Trøndelag skogselskap for 16000 kr. Dessuten er solgt en hel del hyttetomter.

Gården var således kraftig redusert. Men så hadde den i 1818 vært på 3372 mål, hvorav 2007 mål s kog, 1135 mål innmark og husmannsplasser 229 mål.

I 1912 bygde Bræch ny hovedbygning og delte så gården i 1913 i Kystad Vestre og Kystad Østre.

Den ene del Kystad Vestre gnr. 104, bnr. 42 solgte han til Ole Almås. Med denne del fulgte den gamle hovedbygning. I 1917 kjøpte Mikal Lian denne gård for 38000 kr. Den vakre hovedbygning som etter Wilh. Krohgs tid efter hvert var forfalt, blev av Mikal Lian satt i god stand igjen.

Den andre del Kystad Østre , gnr. 104, b.nr. l, beholdt Bræch selv. Med denne del fulgte den tidligere nevnte park.

I 1916 kjøpte John Dahl denne gård og i 1928 Birger Dahl. I 1929, blev gården kjøpt av Laura Hangerås, gift med John Hangerås. I 1928 eide lensmann Peter Arne Dahlback ca. 200 mål i eiendommen .


Kystad

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Trondheim byleksikon

Se også