WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Kvennsteinveien

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Kartutsnitt Sagelva med kulturminner
Kartutsnitt Sæteråsen med kulturminner
Kvernsteinsbruddene i Selbu

Lokalitetsnavn: Kvennsteinveien
Stedsangivelse:

Lille Dragstsjø-Svarttjønna-Hestsjøen-Jonsvatnet

Beskrivelse:

Vinterveg for kvernsteinskjørere fra Selbu. Fra Lille Dragstsjø til Jonsvatnet. Vinterveisbekken fra Lille Dragstsjø. Ny Dragsten-veg ble utbedret i Tømmerbakkene ned fra Saksvikvollen i 1934.

Tradisjon:

Vikelva kommer opprinnelig fra "Det sorte tjern" (Svarttjønna) iflg. Gerhard Schønning. Gulltjønna kalt for Løvtjønna, og Sagelva fra Hestsjøen til Jonsvatnet kalt Fossåa.

Trøndelag fylkeskommune forteller;

Kvernsteinsbruddene i Kvernfjellet i Selbu var landets viktigste. Mer enn 1100 steinbrudd fra Usmesjøen i sør til Skarvan i nord forteller om kvernsteiner som en ettertraktet og verdifull handelsvare. Kvernstein var helt nødvendig for å male korn. Selbukvernstein var ettertraktet på grunn av kvaliteten, og kvaliteten var så god at selbubruddene ble nesten enerådende på kvernsteinsmarkedet etter middelalderen. Fra 1500-tallet fram til drifta endte i 1914 ble store verdier skapt i Kvernfjellet.

Størst var driften i Høgfjellet. Men drifta var også stor lenger nord ved Storkvernfjellvatnet og på Nerfjellet mot Rotla i sør. Det er de store bruddene fra siste halvdel av 1800-tallet som vises best i landskapet. Men utallige små, gjengrodde brudd fra eldre tider ligger også i fjellet. Enhver selbygg kunne starte drift i «kvennfjellet». Bergmester Strøm skriver i 1820 at «Eiendomsret til et Arbeide erhverves derved, at Finderen i Fjeldet hugger sit Navn og Bomerke ...». Kvernsteinshogginga var hardt arbeid og foregikk på senhøsten og vinteren, langt til fjells. Men det ga kjærkommen inntekt til bønder og husmenn. I perioder var opp mot 300 mann i arbeid. De bodde i måneder i enkle hytter ved bruddene, bare avbrutt av hjemtur annenhver helg. På vårparten ble kvernsteinene kjørt med hest og slede på skareføre ned til bygda. Der ble de gjort ferdig før frakt videre til Trondheim eller Rørosmartnan.

Gårdsnummer/bruksnummer: På grunnen til gnr
Størrelse-utstrekning:
ID-nr i Access database: 172
Kartplassering:Nr 50 på kartet
Koordinat Ø:
Koordinat N:
Høyde over havet:
Kulturminnetype: Vegfar
Status: Sikker
Registrert dato: 11.11.2002
Registrert av: Kåre Hugås
Tilvist av:
Anslått datering: Nyere tid
Litteratur: Strinda bygdebok 1
Historielag: Nardo og Bratsberg
Historielagskode:1601-3 NBHL

Se også