WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Kvenild

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Torgårdsletta
KVENILDMYRA 1952.Foto: Vilhelm Skappel/NTNU UB Lisens: CC BY-SA 4.0 ID: FW-I-043682_01
Hovedlåna på Kvenild Søndre fra 1806
Kart Torgårdssletta-nord
Kvenild, gnr. 47 i Tiller ligger lengst mot nord på den vel to km lange moreneryggen fra Breidablikk

til Haugen . Kvenild g.nr. 47 grenser i sørøstt og sør mot Torgård, i vest mot tidligere Leinstrand herred hvor grensa går like vesten for nåværende E6 i en kilometers lengde, krysser denne, svinger så vestover og krysser E6 igjen for å gå mot nord og eiendommen Rosten , g.nr. 49. I nord og nordøst grenser Kvenild mot Løvås gnr. 48. Dessuten har Kvenild myr- og skogområder lenger nordøst mot eiendommer i Tiller-grenda.

De to hovedbruka på Kvenild har gårdstuna bare ca 100 m fra hverandre tett ved vegen til Klæbu. Kvenild Østre er vel 300 meter rett øst for Kvenild Søndre. Kvenild ligger ca. 160 m.o.h . og dermed noen få meter under den marine grense.

Aslak Bolt skrev gårdsnavnet Huinande ca. 1430. Det er den eldste formen vi vet om. Det være presens partisipp av gno. hvina som betyr å kvine eller suse. Så betydningen av navnet er klart. Men det er uklart hvorfor det er brukt og hva det er som eller suser. Den norske formen Kvenild ble mer vanlig mot l900. (Kan det rett og slett være vinden som hviner når den kommer susende opp bakkedraget, og at det lages turbulens på lesiden??)

I yngre jernalder var Kvenild med i det store gravhaugområde som da ble anlagt. Det strakte seg fra Kvenild om Torgård og til Haugen . Arkeologen Klüver foretok en undersøkelse i 1816 og fant at hele sletta var fylt med større og mindre hauger som elet skulle være funn et «Vaaben og offerinstrumenter» i. På et uoppdyrket jordstykke mellom vegen og skigarden mot Kvenild «saaes i 187l endnu 20 hauger>> skriver Rygh i 1876. Han viser også til en registrering av Darre fra 1810 av to større stenhauger, den ene «ved Kvenilds hovedbygning paa sammes nordre side ( . . . ) den vistnok inneholder mange 1000 læs sten og er beliggende mellem beboernes agre». Gerhard Schøning la merke til disse særegenheter allerede i 1773. På sin reise så han at til «Qvænnell en ( .. . ) gaar en ophøiet, af Menneske-haand anlagt Vei, 4 til 5 Alne Bred ( ... ) og strakt sig fra Thorgaard hen til en stenet mark, paa hvilken ligger en Hob, af Steene sammenkastede Kiæmpe-Haue ( . .. ) Disse Høie ligge i en Strækning, til henimocl benævnte Gaard , Qvænell, som nu beboes af hr. Major Hvide». Det er meget sannsynlig at det her er den samme stenhaug som Darre så i 1810 og Rygh i 1876.

Matrikkelgården Kvenild hører uten tvil med til de eldste gårder i bygda. Før oppdelingen på 1800- og 1900-tall et var den en sammenhengende eiendom på ca . 2000 da" som lå lengst i sørvest mol Leinstrand herred. Skylda var den høyeste i Tiller, navnet er usammensatt og med i de eld ste kilder, arkeologiske funn går tilbake til merovingertid . Det er rimElig å tro at Kvenild ble ryddet fØR stedet ble nyttet som gravplass. Gården skulle dermed være minst 1600 år gammel.

Før Svartedauen i 1350 var det høy landskyld på Kvenild etter forholdene i Tiller. Ifølge. Aslak Bolt lå Kvenild Øde etter Svarteedauen i 1350. Man har ingen tall for brukere før i 1520. I 1558 nevnes to, i 1645 seks personer, i 1665 var det en bruker og to tjenere, i 1701 to gårdsfolk og to tjenere, i 1711 fem som betalte skoskatt, ingen tjenere.

På 1800-tallet har man fullstendige opplysninger. Utviklingen preges av det store antall husmannsfolk . Toppen ble nådd allerede i 1801 med 17 personer på 3 plasser, Sveet, Langegga og Kvenildstrøa. Bare to husmannsfolk betalte eks traskatt i 1762 . Sveet ble matrikulert som eget bruk. I steden kom Buenget til som husmannsplass ved tellinga i 1865. I 1900 nevnes bare Sandbakken som husmannsplass med husdyr. Hele seks «plasser» er kalt Kvenildskov, men ingen av disse kan sies å være husmannsplasser i vanlig forstand. Familienn levde av håndverk eller jernbanearbeid.

Folketallet på Kvenid viser stabile tall med en topp i l865. Det var før utvandringa til USA tok til. Et annet trekk er tilbakegangen av tjenere og husmenn 1900. Og i l975 var det ingen. Nye redskaper og metoder gjorde gårdsdrift uten leid arbeidskraft.

Kvenild hørte med til St. Olavs gods i middelalderen. Etter reformasjonen kom gården under Trundhiems Gaard og hørte til Stigtens eller kongens gods. Den første kjente odelseier var fogden Karre.

I et rettsmøte på Kvenild 30. august 1715 går det fram at jomfru Schielderup krevde sin odelsrett til gården. I 1726 ble så tollskriver Hiardemaal eier av 2 sp. 2 øre i Kvenild. Klokkeren i i Statsbygd hadde fortsatt 1 øre, ut hundreåret.

Men vi kan si at fra 1726 var brukerne på Kvenild også eiere av gården.

Brukere på Kvenild: Bygdeboka for Tiller beskriver fra side 294 hvilke brukere som drev på Kvenild. Vi går imidlertid fram til 1770.

Seconde Major ved Det Nordenfjeldske Dragon Regimente, Michael Wiide kjøpte søndre del av Kvenild av Peder Evensen for 1250 rd . ved skjøte i 1770. Wilde lånte 1000 riksdaler hos sin svoger Heinrich Meinche mot pant i «min eiende og paaboende gaard Qvennillen». Majoren bodde altså på gården. Elias Pedersen hadde fortsatt nordre del av Kvenild . I 1787 fikk von Wiide, nå oberst, skjøte også på denne part for 1200 rd. Da Wiide solgte gården året etter, kom sersjant Eskild Henriksen Berg dit som eier og bruker . Slekta til Eskild har senere vært på Kvenild .

Eskild Henriksen Berg, f. 1748, d . 1814, i 1778 g.m. enke Berit Hansdatter Skjærlien , f. 1739, d . 1816 . Barn: 1. Henrik, f. 1780, tok over Kvenild Søndre. 2. Arnt, f. 1783, tok over Kvenild Nordre.

Berit Hansdtr.s foreldre var hans Arntsen Skjærlien og Berit Jensdtr. De bodde på Tomset i Strinda. Hans var kvartermester. Berit Hansdtr. var første gang g.m. Arnt Bardosen Lere, d.1777, husmann på Øyen under Leira. Barn: 1. Hans, f. 1765, d. 1837 som ugift og kårmann på Kvenild . 2. Berit, f. 1767, i 1791 g.m. Grim Andersen Okstad , f. 1762, d . 1824, på Okstad i Tiller. 3.Bardo, f. 1770, d . 1862, i 1792 gift med enke Kirsten Sivertsdtr. Tellugen f. 1734, i 1807 gift andre gang med Ingeborg Einarsdtr. Tanem, bodde på Tanem. 4. Anne Katrine, f. 1773, d . 1852, i 1792 g.m. enkemann og lensmann Paul Larsen Forseth, f. 1762, d. 1817.

Eskild Henriksens foreldre var Marit Eskildsdtr., f. 1704, g.m. Henrik Jakobsen Berg, d . 1769, leilending på Berg i Rissa. De hadde 11 barn . Eskild var den yngste av de 11 søsken. Da Eskild og kona Berit Hansdatter kom til Kvenild , hadde de med seg sønnene Henrik , 8 år og Arnt 5 år, men trolig ikke barna till Berit av 1. ekteskap unntatt muligens Hans Arntsen.

Ved Folketellinga i 1801 bodde følgende personer på gården : Eskil og Berit,deres to sønner Henrik og Arnt, Berits søster Karen Hansdtr., 66 år og enke, Katrine Jensdtr. 11 år, pleiebarn fra Trondheim, senere g.m. Isak Iversen Høien på Haugen, Hans Arntsen , 36 år, landvernsreserve ved dragonkvarteret og Berits sønn av 1. ekteskap, samt tre tjenere, Svend Johnsen, 16 år, Berit .Jonsdtr., 17 år, og Kirsten Olsdtr., 20 år .

Skjøtet fra oberst Wiide ble utstedt i 1788 til «Agtbare og Manhafte Sergiant af 3die Trondhiemske Regimente Eschile Berg og arvinger på Kvenild» matr. 369 som skyldte 3 sp . med bygsel og landskyld for 1850 rd . Eskild Henriksen utstedte pantobligasjon til oberst Wiide på kjøpesummen . Obli gasjonen ble innfridd i sin he.het i 1799. Isteden lånte Eskild 1000 rd. i Trondhiems Kommune kasse.

Den «Agtbare» sersjant var nok en respektert militaær . Han var lagrettemann i flere perioder , først i 1791. Dessuten må Eskild ha vært en driftig gårdbruker.

Eskild hadde 3 husmannsplasser under gården:

  • Sivert Jonsen fikk bygsclseddel på Sveet i 1793
  • Lars Eriksen på Langegga i 1796.
  • Den tredje var Johan Torgersen Pladsen.

I 1806 satte Eskild opp ny stuebygning. Den er fortSATTi bruk, 174 år senere som hovedlån på Kvenild søndre. Eskild de lte gården mellom sine to sønner. Han således den siste eier og bruker på Kvenild som hadde hele gården samlet. Eskild Henriksen døde i 1814. En ny epoke skulle begynne på Kvenild Søndre og Kvenild Nordre.

Kilder

  • Tiller bygd- og by. Henry Kristian Jensås 1980