WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Korn- og Høyforeldling AS
I januar 1938 ble Tungen gård kjøpt av firmaet A/S Korn- og Høyforeldling. Firmaet produserte grasmel til fôr, og trengte jord til høyproduksjon til sin fabrikk som da var på Nyhavna i Trondheim. Gården var på 530 mål dyrket mark og 220 mål skog.
Forsøk med å lage grasmel startet sommeren 1933 på Sam Eydes gård, Sande bruk, i Vestfold. Der var det produksjon i 3 år. I juli 1934 startet A/S Korn- og Høiforeldling en ”elektrisk gresstørkestasjon” ved Mære Landbruksskole basert på en metode utviklet av svensken Vilhelm Irgens Petterson. Petterson var selv driftsleder for anlegget. Fabrikken ble flyttet til et nybygg i Nyhavna i 1935 – produksjonen var i gang i august. Før det – i april – hadde A/S Korn- og Høiforeldling forpaktet Lade gård ”med Sørgjerdet” av Trondheim kommune. Der var det 360 mål å dyrke råstoff på.
I 1940 brant anlegget på Nyhavna. Utstyret ble fraktet til Tunga, og ny fabrikk ble bygget der. Den ble åpnet i juni 1941. Fabrikken skulle tørke gras, grønnsaker og poteter. Firmaet endret navn til A/S Tungen gård i 1944. Gården hadde stor grønnsaksdyrking under krigen. Høsten 1939 ble Olav Vidvei ansatt som ny driftsbestyrer for Tungen gård og for grasmelfabrikken etter Petterson. Vidvei var utdannet ved Landbrukshøskolen på Ås. Han var meget opptatt av mekanisering av jordbruket for å rasjonalisere driften. Han anskaffet traktorer og mye moderne utstyr til disse, og konstruerte også utstyr til gårdsdriften og til fabrikken. I et avisintervju i 1949 sier han at gården har ”vel det mest mekaniserte jordbruket i landet”. Mekaniseringen krevde effektive areal – han laget store sammenhengende jorder. Grasmelet var mineral- og vitamintilskudd til kraftforblandinger for pelsdyr og fjørfe. Produktene het Pelsdyrgrønt og Fjørfegrønt. I 1950 kom et nytt produkt Vivita - et kosttilskudd for mennesker, og med mange gode egenskaper i følge reklamen. Vivita ble produsert som pulver, tabletter og – i de siste årene – som pellets presset av melet. Vivita ble produsert til ca. 1967. Se Grasmjølproduksjon på Tungen gård.
I 1955 ble det startet fabrikk på Ørlandet. Graset ble først og fremst høstet på flyplassen der. Produsjonen ved grasmelfabrikken på Tunga holdt på ut året 1968. Vidvei hadde i 1965 kjøpt fabrikken og et areal på 11 mål rundt den, og firma Vidvei Trøndergrønt ble opprettet. Fabrikken ble i 1969 flyttet til Klett i nybygde lokaler, og der var det produksjon til ut året 1970. Fabrikken på Klett hadde tørker som ble drevet av olje, og med økende oljepriser og synkende priser for produktene, var det ikke lønnsomt lenger. I dag har Felleskjøpet butikk i bygget.
Kilde
- 1. Strinda den gang da 2007. Årbok for Strinda historielag