WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Konrad Bjerkan

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Sykepleier Konrad Bernhard Bjerkan (10.9.1884 i Strinda- 8.4.1969), var sønn av politibetjent og bryggearbeider Carl Olsen Irgens Bjerkan (25.8.1850 i Hemne- 13.9.1930 i Strinda) og Augusta Ovedie Jensdatter Mikkelsen (22.8.1847 i Strinda- 17.4.1930 sst). Antatt ugift.

Konrad Bjerkan var født på Singsaker i Strinda der hans far var gårdsbestyrer. Han bodde i Kristiansund i 1910. Konrad Bjerkan var senere sykepleier og tillitsvalgt ved Reitgjerdet Personalforening.

Bodde i Belbuvegen 2 som pensjonist.

BERETNING OM VIRKSOMHETEN I REITGJERDET PERSONALFORENING I ARA 1923-1948.:

Utover vinteren, varen og forsommeren 1923 var det til stadighet et innrykk av pleiere som ble inntatt ved det nyopprettede R e i t g j e r d e t a s y l. Mange av pleierne kom fra andre asyler, og hadde saledes kjennskap til arbeidsforholdene og de kunnskaper som matte til for a fylle de krava som sattes til en pleier. Ikke lenge etter den offisielle apninga av Reitgjerdet asyl, tok pleierne til a drøfte arbeidstiløva. De ble snart klar over at den beste maten a ivareta sine interesser pa var a sta samlet om kra va. Den 11. oktober 1923 ble sa Rei t g j e r de t P lei e rf o r e n i n g stiftet. Samtlige pleiere, ca. 24, ble innmeldt. Til formann ble valgt K. Bjerkan, sekretrer N. Chr. Nilsen og til kasserer S. Strømme. At det var oppgaver a ta fatt pa, viser de mange skriv som ble sendt til administrasjonen. I første halvar holdtes 14 mø, og 8 øknader ble avfattet og sendt, søknader om fritid og forskjellig annet som vedkom arbeidstilhøva. Arbeidstida var 12-13 timer hver dag uten middagstid, ialt ca. 87 timer pr. uke. I tillegg kom den sakallte passive tjeneste, (innekvelder) sikkerhetstjenesten hele natta fra kl. 80 til 7, hver tolvte dag. Fritid var det lite av. Det var langt mellom fridagene. En hadde fri hver 9 dag og hver 3 søn- og helligdag. Det hendte. at enkelte matte vøre i tjeneste 4 søndager etter hverandre pa grunn av sykdomsforfall Pleierne matte betale for full kost og værelse selv om de bodde utenom anstalten. Dette var som en kan skjønne et stort økonomisk spørsmal for de gifte pleiere. Fridagen ble helt ødelagt, særlig søn- og helligdagene. Det ble ingen tid til a hygge seg sammen med familien, for lønna tillot ikke to kosthold og ma1tidene pa asylet matte passes. Mange av pleierne bodde langt borte og fritida gikk med til a fare imellom. En kan tenke seg hvilken pakjenning dette var i tillegg til det enerverende arbeide en sinnsykepleier har. Pleierforeningen ble ingen selskapssammenslutning. Den ble fra første dag en kamporganisasjon som samtlige medlemmer stod samlet om. Krava modnedes etter hvert, og dyktige tillitsmenn valgtes til a forhandle med administrasjonen. Litt etter litt kom sa resultata av mange ars arbeide. Fra 1928-29 fikk gifte pleiere som bodde utenom anstalten utbetalt lønn uten trekk for kost og værelse. Før 1930 var kravet om 1 time middagsfri

Se også


Kilder