WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Kirkelivet fra 1700 til 1850

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Da bybrua ble flyttet fra Vollan til Øvre Bakklandet, begynte det etter hvert å vokse opp en liten forstad omkring veiene til brua. Folk flyttet ut fra byen og slo seg ned på Strindas grunn. For bygda nådde fram til elva den tida. Det ble etter hvert no en hundre mennesker som bodde her, mest sjøfolk og handverkere. Men det kom også noen handelsmenn, som kunne kjøpe av bøndene uten at de behøvde å betale brutoll for varene sine.

Som det gjerne er i en slikforstad samlet det seg også en del løse eksistenser som ga forstaden dårlig ry. Bebyggel-sen var til dels ganske malerisk.En del av husa var bygd på peler utpå elvekanten. Her levde bakklendingene og følte seg som gode trundhiemere. De som bodde nedafor brua soknet nærmest til Frue, og de ovafor tilDomsoknet, etter det prostivisitasboka for Dalene vet å melde. Men bakklendingene skulle ikke få være byfolk.

Begynnelsen til enden var at biskop Krog kjøpte Bakke gård og slo opp residensen sin der. Han var jo sokne-prest i Strinda, og da han dessuten var en framrakende forretningsmann med sterkt utviklet næringsvett, la han snart garna sine ut etter bakklendingene. Det ville øke inntektene hans dersom han kunne få dem til å betale tiende til Strinda og sokne dit med de kirkelige forretningene.

I 1708 utstedte så visestatholderen Johan Vibe en resolusjon den 6. desember om at Bakklandet skulle stå under Strinda bade i kirkelig og borgerlig henseende. Men dette gikk ikke uten protest. For det første protesterte prestene i Frue ogDom, som slett ikke var villige til å la noe avinntekten sin forsvinne i lomma til bispen. Og mestprotesterte bakklendingene selv, som ville være byfolk og ikke hadde lyst på den lange og sølete veien til Lade kirke. De to protesterende partene sendte hver sine søknader til kongen om at Vibes resolusjon måtte gjøres om. Men kongen avslo søknadene i 1710. Likevel fikk bakklendingene en innrømmelse: «Dog skall det iche vere dennem formeent, besynderlig naar ont værlig paafalder, at gaae oh høre Kierchetienisten om søndagen og andre Predichedage i Trundhiembs Byes Kircher.»

Mere om denne saken i interne lenker nederst på såden

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 2. bind.

Interne lenker